flokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flokken, flokker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flokken
ubestemt form flertall
flokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flåk:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vlocke
BETYDNING OG BRUK
2
snøfnugg
; snøfille
SITATER
-
det var en dag med tæt snefald af tunge flokker
-
de hvide flokker seilede ned i den vindstille luft
3
botanikk
plante i slekten flokk
3.1
slekt i fjellflokkfamilien av flerårige planter med fjærdelte
blad og klokkeformede blomster
| vitenskapelig navn Polemonium