Det Norske Akademis Ordbok

hedvig

85 treff

  • horebarn

    substantiv horunge ...
  • innfalle

    verb falle inn, falle inn i en samtale e.l. ...
  • loftsdør

    substantiv dør inn, opp til loft ...
  • blomstermaler

    substantiv kunstner som maler blomsterbilder ...
  • deklamasjonstema

    substantiv tekst til deklamasjon ...
  • firmenning

    substantiv slektning man har felles tippoldeforelder med jf. tremenning, kusine, fetter ...
  • innsmigre

    verb søke å innynde seg ...
  • kontorsak

    substantiv saker, gjenstander som hører til, er å finne på et kontor, sak som sorterer under (og avgjøres på) et kontor ...
  • forsvarsmekanisme

    substantiv psykisk eller fysiske reaksjon hos et individ når det vil beskytte seg mot angstbetonte impulser og konflikter, og som kan ytre seg i form av fortrengninger, muskelspenninger e....
  • jaha

    interjeksjon ja, ja ...
  • stemmeskifting

    substantiv overgang fra lysere til mørkere stemme i puberteten, mest påfallende hos gutter ...
  • gråteferdig

    adjektiv som er på nippet til å gråte ...
  • oppreist

    adjektiv ikke bøyd eller liggende, trygg på seg selv ...
  • fjorten

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 14 ...
  • havsens

    adjektiv havets jf. havsensslette, havsensvove, havsensøde ...
  • muntre

    verb gjøre munter, i bedre humør, vekke ...
  • energisk

    adjektiv som har og viser energi ...
  • utforske

    verb undersøke, granske, iaktta (for å lære noe grundig å kjenne, finne dets virkelige vesen e.l.) ...
  • forgjeves

    adverb, adjektiv uten resultat, nytteløs ...
  • varte

    verb passe ...
  • krampaktig

    adjektiv som minner om, ligner krampe(trekninger), som finner sted under krampelignende trekninger sterkt forsert og unaturlig ...
  • teatralsk

    adjektiv som gjelder teater, jf. amfiteatralsk, affektert ...
  • interjeksjon jaså, jf. å, ...
  • tallerken

    substantiv (rund) mer eller mindre flat skive til å spise av, tallerken med mat jf. asjett og sammensetninger som tinntallerken, suppetallerken, dekketallerken, desserttallerken, gjenstand...
  • tålelig

    adjektiv som er til å tåle, som man ikke kan beklage seg over til forskjell fra utålelig, noenlunde godt, brapasselig ...
  • symbolisme

    substantiv lære(n) om symbolene, deres bruk og betydning, kunstnerisk fremstillingsmåte som ved bruk av symboler og rytmiske midler (i linjer og farger) vil gi antydninger og skape ...
  • rekke

    verb strekke (frem, ut, opp), holde (frem, ut e.l. ved å strekke armene), strekke seg, strekke hånden ut, frem (for å få tak i noe) gi, (over)levere ved å str...
  • varsom

    adjektiv som tenker seg vel om, ser seg nøye for (før en handling, et utsagn e.l.), jf. varlig, hensynsfull, nennsom, skånsom, forsiktig (overfor)forsiktig og langsom (for...
  • hit

    adverb til dette stedet (hvor den talende befinner seg), til, sammen med det nettopp nevnte, den nettopp nevnte gruppen, jf. hithørende, hit og dit, ___ meg hit og ___meg dit ...
  • Vårherre

    substantiv (egennavn) jf. Gud og Herren, jf. Gud ...
  • øre

    substantiv norrøn myntenhet som svarer til 1/8 mark, myntenhet som svarer til 1/100 krone, svært lite beløp, mynt- eller pengestykke av en viss påstemplet verdi vektenh...
  • hviske

    verb snakke uten at stemmebåndene kommer i svingning, uten stemmelyd, fremsi, si, ytre lavt, uten stemmelyd snakke lavt og fortrolig, gi en (sakte hvislende, dempet) lyd (som minner...
  • brett

    substantiv flatt og tynt stykke av tre eller annet materiale, skjermbrett, stupebrett jf. strykebrett, flat gjenstand til en viss bruk, f.eks. til å servere noe på, arbeide på,...
  • hylle

    substantiv vannrett bord festet på vegg eller i reol, skap e.l., til å legge eller sette noe på, jf. kaminhylle, peishylle, møbel (innretning) som består av flere...
  • utløse

    verb frigjøre, slippe løs (noe som er bundet, festet) og dermed la bevege seg fritt, la tre i funksjon, få (maskin, innretning) til å tre i funksjon, (være ...
  • hm

    interjeksjon hva? ...
  • hvis

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon for det tilfellet at, (tenk) om, bare, ...
  • å

    interjeksjon ...
  • men

    konjunksjon og ...
  • alder

    substantiv den tid noe (især et levende vesen) har vært til i, del, avsnitt, epoke av et menneskes levetid, (forholdsvis) høy alder, tidsrom jf. bronsealder, jernalder, ste...
  • styrke

    substantiv det å være fysisk sterk, evne til å motstå (hard) fysisk påkjenning, evne til å hevde seg, det å være (mentalt, moralsk) sterk, jf. ar...
  • lykkelig

    adjektiv som har lykke, hell med seg, som sørger for at man lykkes, som er ledsaget av hell, lykkebringende som lever i, føler lykkeglad, som er preget av lykke, som er fylt, pre...
  • stemning

    substantiv (følelsesbestemt, midlertidig) sinnstilstand hos en person, sinnstilstand preget av glede, begeistring, tro, opplagthet, sinnstilstand, følelser som preger personer som ...
  • aldri

    adverb ikke noensinne, (slett) ikke ...
  • modell

    substantiv plastisk, naturtro, anskueliggjørende gjengivelse, oftest i forminsket målestokk, særlig av teknisk, arkitektonisk eller maskinmessig anlegg eller konstruksjon, ty...
  • klappe

    verb slå (med eller mot noe) så det gir (gjentatt) smellende lyd, slå håndflatene sammen så det gir en smellende, klaskende lyd slå, banke (sterkt, h&os...
  • rydde

    verb ved graving, planering, fjerning av stein e.l. gjøre (jord, grunn) skikket til (særlig) dyrking eller byggeplass, ved graving, planering, fjerning av stein e.l. gjø...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • far

    substantiv mann i forholdet til sitt (sine) barn, husbonde, eldre generasjoner, person i forholdet til dem han har omsorg og omtanke for, ledende menn person som har hatt ideen (til noe) ...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, bevege, forflytte seg ved hjelp av hopp, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og g&ar...
  • koste

    verb ha som pris, kreve som ytelse, offer, være forbundet med ubehag, selvovervinnelse e.l. spandere, anskaffe (for penger) jf. påkostet, hjelpe, besørge ved å bet...
  • vakker

    adjektiv mandig, dyktig, som er i pakt med skikk og bruk, jf. snill, moralsk tiltalende, moralsk og estetisk tiltalende rosende, jf. pen, god, (svært) god, gunstig, upåklagelig...
  • underlig

    adjektiv som har, skyldes eller vitner om overnaturlige krefter, som har slikt omfang, slik styrke eller virkning at det kan synes underlig, uvirkelig, ufattelig jf. underfull, vanskelig eller...
  • takk

    substantiv ytring eller handling som uttrykker takknemlighet eller påskjønnelse, belønning, ...
  • tape

    verb miste, (plutselig eller gradvis) bli foruten (egenskap, følelse e.l.), gå glipp av, lide tap ved handel, spill e.l., forspille (verdifull, kostbar tid), miste, lide tap a...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • ærlig

    adjektiv ærefull, som ikke er fradømt sin ære, som gjelder, er bestemt for dem som ikke er gjort æresløse til forskjell fra uærlig, rettskaffen, som det ...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • langt

    adverb vidt, langt fra, på langt nær, være like langt, så langt langvarig, i høy gradmed stor margin ...
  • jo

    interjeksjon, adverb visstnok, følgelig, ikke, ...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • mor

    substantiv kvinne i forhold til barn hun har født (eller går svanger med) eller som hun har adoptert, kvinne som føder eller har født (eller adoptert) barn, hunndyr se...
  • sak

    substantiv tvistemål mellom to parter som er gjenstand for rettslig behandling, mellomværende som er gjenstand for oppgjør mellom to parter, mannebot jf. prosess, mordsak, tyv...
  • lukke

    verb ha igjen, holde igjen, stenge (for inntrykk, kommunikasjon) stenge, legge ned, avvikle (en virksomhet), brette, folde sammen (slik at innholdet ikke lenger ligger åpent), folde...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • hel

    adjektiv som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form, som er uten brist, hull eller annen skade, som ikke er oppdelt, knust e.l., som ikke er tilsatt noe annet som o...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyet beste...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 85 av 85 totalt