Det Norske Akademis Ordbok

det

det 
determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig)
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnøytrumsform, subjektsform og avhengighetsform; eieform dets
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´], trykklett: [də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þa, nøytrum av sá 'den'; se også den
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
trykksterkt, påpekende, uthevende, brukt attributivt eller substantivisk
1.1 
med direkte tilknytning til en konkret situasjon, ofte(st) om noe som befinner seg et stykke borte fra den talende
1.1.1 
muntlig, med tilknyttet tydeliggjørende stedsbetegnelse, især i forbindelser
1.2 
med tilknytning til noe som er nevnt, f.eks. et setningsinnhold
1.2.1 
i mer eller mindre faste uttrykk, ofte i forkortet setning
1.3 
brukt i konstruksjon med ekstraposisjon eller med gjenopptagelse innenfor en setning
1.3.1 
især poetisk eller muntlig, oftest noe trykksterkt, for å ta opp igjen et (vektlagt) intetkjønnsord foran setningen
1.3.2 
brukt til å ta opp igjen et et felleskjønns- eller flertallsord eller til å sammenfatte et flerordsledd (som ikke kan ha kjønn)
1.3.3 
muntlig, etterhengt en setning, ofte med noe mindre trykk, for å ta opp igjen (og fremheve) setningens nøytrumssubjekt, eller et annet, især ubestemt subjekt
1.3.4 
brukt attributivt i genitiv, enten poetisk for å gjenoppta et umiddelbart foregående substantiv i genitiv, eller for å markere genitiv av en foregående flerleddet forbindelse
1.4 
brukt attributivt og nokså trykklett (muntlig også med tillegg av her eller der, herre eller derre), for å markere noe som kjent, nærværende, eller (sammen med intonasjon og mimikk) for å gi uttrykk for (oftest negativ) holdning
1.4.1 
muntlig, attributivt med (underforstått) adjektiv som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
1.5 
brukt mer eller mindre trykksterkt med tilknytning til et etterfølgende, nærmere bestemmende ledd
1.5.1 
til infinitivskonstruksjon
1.5.2 
til at-setning
1.5.3 
til preposisjonsfrase
1.5.4 
til relativsetning
1.5.4.1 
med kvalitativ betydning, som uttrykk for art, slag
1.5.4.2 
trykksterkt, uten etterfølgende subjunksjon, plassert fremst i leddsetning som fungerer som setningsadverbial som uttrykker forbehold om riktig kunnskap, eller (nå særlig) i elliptisk nektende svar eller presisering
 etter det
; så vidt
1.6 
brukt trykksterkt, men ubestemt, uten tilknytning til situasjon eller til noe foregående eller etterfølgende
1.6.1 
muntlig, med (underforstått) adjektiv, som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
1.7 
sjelden, substantivert
 seksuell, erotisk tiltrekningskraft
2 
trykklett som personlig pronomen med betydningsinnhold fra de språklige omgivelsene
2.1 
med betydningsinnhold fra et foregående intetkjønnsord
2.2 
brukt sammenfattende
2.2.1 
nær formelt subjekt i mange faste uttrykksmåter hvor forbindelsen med det foregående er løs og ubestemt
2.3 
med betydningsinnhold fra et etterhengt (trykksterkt) ledd
2.4 
med betydningsinnhold fra en etterfølgende setning
2.5 
uten å referere til (helt) det samme som et foregående (eller etterfølgende) ord eller uttrykk
3 
trykklett som formelt subjekt eller som subjekt med sterkt avbleket eller ganske vag henvisningsfunksjon
3.1 
i setninger som betegner, skildrer en (sanset, opplevd) hendelse, tilstand eller situasjon, uten forestilling om noe bestemt, individuelt subjekt
3.1.1 
ved uttrykk for vær, temperatur, lysforhold e.l.
3.1.2 
ved verb og uttrykk som betegner (sanset virkning av) ytre fysisk foreteelse eller tilstand (utenom værforhold o.l.)
3.1.3 
ved verb og uttrykk som betegner kroppsfornemmelser, sinnsbevegelser
3.1.4 
i setninger som skildrer stemning, subjektiv opplevelse av situasjon, ofte med nærmere avgrensende stedsbestemmelse
3.1.5 
i uttrykk for tidspunkt, tidsavstand eller tidsforløp
3.1.6 
i uttrykk for bevegelse, utvikling, begynnelse e.l.
3.1.7 
i mange mer eller mindre faste uttrykk for tilstand, forhold, omstendigheter
3.1.8 
ved verb som betegner handling, virksomhet som impliserer et levende vesen, hvor det er (gjort) uklart eller ukjent hvem (eller hva) dette er
3.2 
i utbrytningskonstruksjon, hvor et ledd er fremhevet ved at det er trukket ut av en setning (hvor resten blir stående til sist som relativsetning eller at-setning) og plassert som predikativ til det
3.3 
i setning hvor en leddsetning eller infinitivskonstruksjon som er plassert til sist, utgjør et logisk subjekt
3.4 
i setning hvor eksistens eller tilstedeværelse blir angitt av verbalet eller et adverbial, og med et ubestemt logisk subjekt på plassen for nominale setningsledd som ikke er subjekt
3.4.1 
i setning (som ligner utbrytningskonstruksjon) hvor eksistens eller tilstedeværelse blir angitt av verbalet, og hvor det logiske subjektet inneholder en relativsetning
3.5 
ved upersonlig passiv
3.5.1 
i setning som svarer til aktivsetning uten objekt
3.5.2 
i setning som svarer til aktivsetning med objekt
4 
trykklett som formelt (eller avbleket) objekt eller utfylling til preposisjon
4.1 
som objekt i setning (eller infinitivskonstruksjon) som svarer til setning med formelt og logisk subjekt, med leddsetning eller infinitivskonstruksjon plassert sist som det semantiske (betydningsmessige) objektet
4.2 
som objekt i setning med objektsinfinitiv, som svarer til setning med formelt subjekt
4.3 
som objekt eller utfylling til preposisjon i mange mer eller mindre faste uttrykk, som i noen tilfeller også svarer til setninger med formelt subjekt
5 
foreldet, som relativt ord i unødvendig relativsetning (især som objekt)
6 
brukt trykklett og bestemmende foran et attributivt adjektiv (eller et determinativ)
6.1 
især litterært, med et innskutt adverbielt ledd mellom det og adjektivet
6.2 
uten substantiv, med substantivert adjektiv (eller determinativ)
6.3 
foreldet eller arkaiserende, (etter tysk mønster) brukt som foranstilt bestemt artikkel ved substantiver (uten at det kommer et adjektiv imellom eller etter); også i levende bruk i faste uttrykk dannet etter uttrykk som ikke det minste
1 
trykksterkt, påpekende, uthevende, brukt attributivt eller substantivisk
1.1 
med direkte tilknytning til en konkret situasjon, ofte(st) om noe som befinner seg et stykke borte fra den talende
 | jf. denne
EKSEMPLER
  • hysj, hva var det?
  • det bildet henger skjevt
SITATER
  • Fyrst Gallos (peger på Agathon): «Hvem er det menneske?»
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 51 1873)
  • Monsen har sat sig ved bordet til venstre – Ringdal (træder til): «Undskyld, herr Monsen, – det bord er forbeholdt –»
     (Henrik Ibsen De unges forbund 7 1874)
  • mamma lente seg fram mot vinduet og så ut. «Se på det,» sa hun
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 42 2003)
UTTRYKK
det var det
så er det slutt, over
; mer var det ikke
  • [hun] dro [barbermaskinen] over hodebunnen hans, kuttet nakken og kinnskjegget og det var det, unnagjort på fem minutter
     (Ola Bauer Magenta 152 1997)
  • – Og det var det? Sier ekspeditøren
     (Susanne Agerholm Liv laga 186 2004)
dett var dett
 (med henspilling på komiserien Fleksnes og en replikk av tittelfiguren Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund i 1972–82)
så er det slutt, over
; mer var det ikke
  • Dan Eggen makter ikke farta og Hadda drar seg forbi og skyter fra sju-åtte meter. 2–1 til Marokko. Dett var dett
     (Anne Holt I hjertet av VM 38 1998)
  • «Dett var dett, … det kjente du vel ikke engang?» [sa legen]
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 7 1999)
1.1.1 
muntlig, med tilknyttet tydeliggjørende stedsbetegnelse, især i forbindelser
 | jf. den
EKSEMPEL
  • hva er det her for noe?
SITATER
  • det der i mappen, det er brevene til mor
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 38 1895)
  • fanejunker Mo strøk sine lange brune barter og smaaflirte. Det her begyndte at bli moro
     (Johan Bojer Samlede verker I 16)
     | denne situasjonen, disse hendelsene
  • du behøver ikke å ha det blikket der
     (Helene Uri Dyp rød 315 155 2001)
  • – Kutt ut det der, da!
     (Anne B. Ragde Fosterstilling 9 2003)
  • hva innbiller du deg at mor kommer til å si når hun ser deg? I det der?
     (Herman Willis St. Olav 185 2004)
     | i de klærne
  • hvor lang tid skal vi bruke på det her, egentlig
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • det her er en MG-34, sier han, et tysk maskingevær
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
1.2 
med tilknytning til noe som er nevnt, f.eks. et setningsinnhold
EKSEMPLER
  • mon det?
  • jaså, sier du det?
  • hvorfor sier du det?
  • det gjør ikke noe
  • det gjør ikke saken bedre
SITATER
  • der var et dybt stup nede mellem to fjæld; igjennom det stup drog en vandrig elv tungt hen over sten og ur
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 1)
  • «Velkommen hjem – Jacob Worse!» «Tak for det – hr. kunsel!»
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 11 1882)
  • oprejsning? Hvad mener du med det?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 13 1896)
  • tag Dem nu i vare, student Borkman; – det siger jeg Dem!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 60 1896)
  • jeg forstår dig nok. Du vil fri min søn fra at bære sin fars navn. Det er sagen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 152 1896)
  • fruen var fra smaabyen sørpaa, det er alle præstefruer
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 82 1915)
  • han skaffet sjurreiret av veien, da han det hadde gjort tok han en tur ned til hotellet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 131 1915)
  • nei hvad du mener, sa farn, skulde vi tænke ørlite paa Breidablik? – Hvorledes? spurte sønnen, hvad skal vi med det?
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 223 1917)
  • Blom: «Hun er jo –» (peker paa panden). – Helene: «Nei, hun er ikke det.»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 23)
  • den røde volvoen skilte seg ikke særlig ut … Det gjorde ikke sjåføren heller
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd 53 1985)
  • på det tidspunktet var Sverre blitt nokså irritert på sin storesøster
     (Klaus Hagerup Alt er så nær meg 23 1988)
  • på det området var politiet uslåelig
     (Jan Mehlum En rettferdig dom 152 2000)
  • uten å nøle gikk hun rett inn i stuen. Og det var dumt av henne
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
1.2.1 
i mer eller mindre faste uttrykk, ofte i forkortet setning
SITATER
  • De har vel hørt tale om min fader? Ikke det?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 14 1874)
  • en sådan tilståelse! Nå, det må jeg sige –!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 205 1877)
  • doktor Herdal: «De spåde sandt alligevel, De, herr Solness!» – Solness: «Hvorledes det?»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 51 1892)
  • vi beholdt dem bare så’n en snes dage. Eller knapt nok det
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 112 1892)
  • Solness: «Hilde, – De er ligesom en vild skogfugl, De.» – Hilde: «Langt ifra det.»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 144 1892)
  • «Det er en lækker [tømmer]hake du har!» – «Ja, det!» Han trodde knapt der fandtes maken der paa elven
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 258 1917)
  • [Bolt] gik igjen. Men just i det kom de tre tanter andpustne ut paa øvretunet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 109 1918)
     | i det øyeblikket
    ; jf. subjunksjonen idet
  • [hingsten] spratt ende i veiret paa alle fire som et kid … Og efter det maatte de ta den i bigslet, én paa hver side
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 174 1922)
  • De skulde vite hvad jeg har brukt de penger til – nu ja, nok om det
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 43)
  • maleren var svært hyggelig, det var ikke det
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 107 1929)
UTTRYKK
og det
brukt til å knytte et nytt, videreførende, uthevende moment til noe nettopp opplyst
  • han var af disse gamle Nordsjøkapteiner, som laa og drak i køjen og det siddrak
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
  • jf.
     
    hun bare svor, men det så inderlig oprigtigt
     (Henrik Ibsen Gengangere 90 1881)
  • [hun] gik der nu saa varsomt i døren og saa formelig bodfærdig ud … Og det iaften han havde forløbet sig imod hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 367)
  • byen var kry av sine haver og det med rette
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 116)
  • land var tæt indpaa én, og det høit, bratt land, næsten som en vægg
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 230 1906)
  • jentungen satt som et lys, … og det enda han verken formante eller klandra
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 80 2002)
og alt det der
se all
for det
se for
ikke for det
se for
det skal du ha
se ha
tro det?
se tro
vel så det
se vel
1.3 
brukt i konstruksjon med ekstraposisjon eller med gjenopptagelse innenfor en setning
1.3.1 
især poetisk eller muntlig, oftest noe trykksterkt, for å ta opp igjen et (vektlagt) intetkjønnsord foran setningen
 | jf. den
SITATER
  • Trond prests skriftemål – hvor er det?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 74 1872)
  • haaret det var lyst, graagult
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 310 1904)
  • det treet, det skal hogges
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.3.2 
brukt til å ta opp igjen et et felleskjønns- eller flertallsord eller til å sammenfatte et flerordsledd (som ikke kan ha kjønn)
SITATER
  • atter og fram, det er lige langt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
  • Bua – det var nu forresten bare en eneste mand
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 11 1915)
  • kirkeklær, eller saapas, at de kommer paa skolen, det vet hun snart ingen raad for længer
     (Johan Bojer Samlede verker I 78)
  • besluttsomhet, det er tingen
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • at han fikk noen uvenner, det var vel ikke til å unngå
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
1.3.3 
muntlig, etterhengt en setning, ofte med noe mindre trykk, for å ta opp igjen (og fremheve) setningens nøytrumssubjekt, eller et annet, især ubestemt subjekt
EKSEMPLER
  • det er vel så, det
  • pannekaker er godt, det
SITATER
  • [det] kan ikke ordnes på anden vis, det
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 49 1896)
  • Åse snufset og gråt og skrek: – Det gjorde jeg ikke det!
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 27 1939)
  • en liten skøyergutt, det der
     (Tonje Røed Ferie 107 1999)
  • medlidenhet kan være bra, det
     (Herman Willis St. Olav 108 2004)
  • brennevinet skulle deles, det
     (Thure Erik Lund Uranophilia 96 2005)
1.3.4 
brukt attributivt i genitiv, enten poetisk for å gjenoppta et umiddelbart foregående substantiv i genitiv, eller for å markere genitiv av en foregående flerleddet forbindelse
SITATER
  • det vekner i hjertets dets blodvarme spind
     (Hans E. Kinck Driftekaren 83 1908)
  • Sivertsens Export og Import A.S., dets konkursbo
     (Morgenbladet 1931/40/7/6)
1.4 
brukt attributivt og nokså trykklett (muntlig også med tillegg av her eller der, herre eller derre), for å markere noe som kjent, nærværende, eller (sammen med intonasjon og mimikk) for å gi uttrykk for (oftest negativ) holdning
 | jf. den
SITATER
  • hvorfor kunde De ikke talt med mig, før De gik hen og købte alt det kram!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 201 1882)
     | jf. all
  • det er godt, mørt kød, det kaninkødet
     (Henrik Ibsen Vildanden 134 1884)
  • Kristen kjøpte det der skogstykket for non aar siden
     (Johan Bojer Samlede verker I 35)
  • de hadde ikke set hinanden siden den kvelden i det huset i Oslo
     (Sigrid Undset Husfrue 270 1921)
  • – Det der møkkapreiket der får du bare ta og kutte ut!
     (Espen Haavardsholm Lilit 173 2001)
  • Gunhild har det der blikket igjen
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
1.4.1 
muntlig, attributivt med (underforstått) adjektiv som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
 | jf. den
SITAT
  • har du i ditt liv sett maken til hatt! … og så det trynet
     (Torborg Nedreaas Bak skapet står øksen 146 1945)
1.5 
brukt mer eller mindre trykksterkt med tilknytning til et etterfølgende, nærmere bestemmende ledd
SITATER
  • jeg mindes godt det råd fra faer: glem husmandsgutten; tag den anden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 70)
  • men det siger jeg dig, Ella – jeg gi’r mig ikke endda!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 13 1896)
1.5.1 
til infinitivskonstruksjon
SITATER
  • husk, – det, at leve, er en kunst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 29)
  • der er noget grufuldt i det at være alene
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 160 1895)
  • det må være en forbindelse mellom det å kunne bestemme og det å ha et jeg
     (Finn Carling Dagbok til en død 106 1993)
1.5.2 
til at-setning
SITATER
  • jeg veed … ikke hvordan det egentlig er fat med mig, men det veed jeg, at en dyb melancholie har bemægtiget sig min sjel
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 86 (1829) Jørgen Moe)
  • vi var kommet til det med seilpresset, at vi maatte enten forbi eller paa
     (Jonas Lie Rutland 65 1880)
  • forretninger har han … ikke nok af til at fylde tiden ud. Og så det, at hun er så rent ude af stand til at støtte ham
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 103 1888)
  • du faar love mig det, at du kommer indom imorgen
     (Alexander L. Kielland Jacob 16 1891)
  • [Gren] var en snil og rar mand – trods det, at ingen rigtig visste, hvor de havde ham
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 228)
  • det er ikke det at jeg ikke var grei med henne – mamma var antagelig den jeg oppførte meg best overfor
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 84 2003)
  • jeg er utdannet lege. Det er bare det at jeg har blitt fratatt legitimasjonen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
for det
muntlig
 fordi
  • er leken nu med dig blit slik paa hud og haar, for det den stod hist i de yngste aar?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 6 1908)
på det at
se på
1.5.3 
til preposisjonsfrase
SITATER
  • hvis ikke det paa skolen var hændt – aldrig var han kommen der
     (Amalie Skram Samlede Værker II 443)
  • det var et uhell, det med pusten, og i hvert fall det med hylene fra magen
     (Susanne Agerholm Liv laga 180 2004)
1.5.4 
til relativsetning
SITATER
  • det, som du er, vær fuldt og helt, og ikke stykkevis og delt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 24)
  • alt det, hun behøver på rejsen, har jeg med mig ombord
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 211 1888)
  • han har jo det pianoet, som du skikked herud
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 32 1896)
  • [på] det tidspunkt, da jeg forlod mit barndomshjem
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 392)
  • de gik sammen mot det loftsbur, hvor de skulde bo
     (Sigrid Undset Husfrue 492 1921)
  • han drev hit og dit paa det rum, som var levnet for tredje plass
     (Johan Bojer Samlede verker V 56)
  • hun saar av det korn, hun trængte til egen jord
     (Johan Bojer Samlede verker V 303)
  • hun dør snart, tenkte han i det øyeblikket han så henne
     (Knut Faldbakken Bad boy 199 1988)
  • plutselig var det som om det som skjedde i speilet, avspeilte noe som skjedde inne i henne selv
     (Per Thomas Andersen Arr 130 1992)
  • vi bruker ikke penger på annet enn det vi må
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 173 2004)
  • [han] fikk, etter det han selv hevder, tilbud om å overta som sjef for SS i Norge
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
1.5.4.1 
med kvalitativ betydning, som uttrykk for art, slag
SITATER
1.5.4.2 
trykksterkt, uten etterfølgende subjunksjon, plassert fremst i leddsetning som fungerer som setningsadverbial som uttrykker forbehold om riktig kunnskap, eller (nå særlig) i elliptisk nektende svar eller presisering
 etter det
; så vidt
SITATER
  • blod randt der ikke, det jeg saa
     (Hans E. Kinck Driftekaren 207 1908)
  • jeg fandt ingenting rart, det jeg husker, andet end en firkantet, svart dam
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 169)
  • jeg hadde aldri sett henne før, ikke det jeg kunne huske
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 299 2003)
  • de hadde vel ikke snakket med moren eller familiens advokat det jeg kan huske?
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
UTTRYKK
ikke det jeg vet
se ikke
på det jeg kan huske
se huske
1.6 
brukt trykksterkt, men ubestemt, uten tilknytning til situasjon eller til noe foregående eller etterfølgende
UTTRYKK
det eller det
 | det og det
attributivt eller (især) substantivisk om ukjent navn, sted, størrelse e.l.
  • tænk, hvor morsomt det blir at mødes igjen efter døden … saa skal vi minde hinanden om det og det
     (Amalie Skram Samlede Værker II 553)
  • hun tenkte på seg selv som Aksels elskerinne nummer dét og dét
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 91 1988)
  • de hadde vært på … det eller det ville nachspielet i den eller den «fete kåken»
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 35 2010)
  • huset til greve eller grevinne det og det
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 31 2017)
som bare det
muntlig, for å uttrykke en så høy grad som man bare kan ønske
  • så lett som bare det
  • tvers igjennem uskyldig er hun som bare det
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 81 1927)
  • [jeg skal] bli sunn og frisk som bare det
     (Benedicte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er LBK 2010)
  • inni meg bannet jeg som bare det
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
  • du hadde klart deg som bare det hvis du hadde blitt alene
     (Helene Uri Hålke 17 2016)
ikke for aldri det
se aldri
1.6.1 
muntlig, med (underforstått) adjektiv, som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
 | jf. litt av en
SITATER
  • forfatter’n lente seg tilbake i sofaen og spanderte det gliset
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 67 1990)
  • det er DET knallværet!
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 154 2001)
1.7 
sjelden, substantivert
 seksuell, erotisk tiltrekningskraft
 | jf. it
SITAT
  • du aner at du mangler «det»
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 283 1938)
2 
trykklett som personlig pronomen med betydningsinnhold fra de språklige omgivelsene
2.1 
med betydningsinnhold fra et foregående intetkjønnsord
SITATER
  • Norge var et rige, det skal blive et folk
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 118 1872)
  • litterært, i genitiv
     
    jeg stængte for mit paradis og tog dets nøgle med
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154)
  • [skjæreparet] vælger sig et av trærne og gir sig til i største hast at bygge reir i det
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 175 1915)
  • sindig vasket han sit saar og forbandt det
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 322)
  • ansigtet maa ha været vakkert. Det er endnu fint og skjært
     (Johan Bojer Samlede verker I 5)
  • dersom barnet kommer i slutten av mars, får det en sterk personlighet: Han eller hun blir en Vær
     (Elin Brodin Madonna med barn 132 1996)
2.2 
brukt sammenfattende
SITATER
  • hvad? sang? Nå ja – det er nok Linds kvartet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 64 1873)
  • nå; commune sufragium, som der står i romerretten; det vil sige, man lider skibbrud i kommunalfaget, faer!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 17 1874)
  • vil De så gå ned på værftet igen; det kan visst behøves
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 9 1877)
  • kåben og hatten –? Å, det ligger inde hos mig selv
     (Henrik Ibsen Vildanden 156 1884)
  • tænk at være saa glad i et menneske. Skulde tro, nogen nogensinde blev det i ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 150)
  • hans mor hadde visst ogsaa syslet med tegning, det hørte vel til
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 174 1915)
2.2.1 
nær formelt subjekt i mange faste uttrykksmåter hvor forbindelsen med det foregående er løs og ubestemt
SITATER
  • Håkon er ærlig, som de kalder det
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
  • kampen står. Det går hverken frem eller tilbage
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 492 1873)
  • i innskutt setning
     
    hun var, Gud bedre det, mager og grå, som fattigfolks børn er flest
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • en [kan] komme til at stå på en bar bakke før en ved af det
     (Henrik Ibsen Gengangere 148 1881)
  • Hedvig: «Du kan da vel tænke, at jeg vil gi’ alle pengene til dig og mor.» – Hjalmar: «Til mor, ja! Der har vi det.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 190 1884)
2.3 
med betydningsinnhold fra et etterhengt (trykksterkt) ledd
SITATER
  • nær formelt subjekt
     
    det var glade år, hine seks i Kappadokia
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 25 1873)
  • hvor er det nu, det lette sorgfri sind
     (Henrik Ibsen Catilina 98 1875)
  • det hadde forfulgt ham i aarevis, dette jernstykket
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 66)
  • så skjedde det igjen; denne forunderlige forvandlingen kroppen hans alltid gjennomgikk når den skulle utføre noe som hadde med idrett å gjøre
     (Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten 32 1999)
2.4 
med betydningsinnhold fra en etterfølgende setning
SITAT
  • [i forvalterfløyen] har du jo altid værelser stående … Men det er sandt, tante, – er du ikke svært træt efter rejsen?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 67 1896)
2.5 
uten å referere til (helt) det samme som et foregående (eller etterfølgende) ord eller uttrykk
UTTRYKK
og det
muntlig, i sideordning med substantiv(frase)
 og det som hører til
  • det er vel mest at jeg ikke har tid. Jobben og det
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner 31 2004)
  • for noen dager siden, før alt det med ringpermen og det, så hadde jeg en sinnssykt fin tanke
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
gjøre det
se gjøre
3 
trykklett som formelt subjekt eller som subjekt med sterkt avbleket eller ganske vag henvisningsfunksjon
3.1 
i setninger som betegner, skildrer en (sanset, opplevd) hendelse, tilstand eller situasjon, uten forestilling om noe bestemt, individuelt subjekt
3.1.1 
ved uttrykk for vær, temperatur, lysforhold e.l.
EKSEMPLER
  • det lyner
  • det tordner
  • det trekker opp til uvær
  • det var barfrost og måneskinn
  • vi nådde frem før det ble mørkt
  • det var kaldt på soverommet
  • det regner
  • det snør
  • det hagler
  • det fryser på
  • det lysner
  • det gryr
  • det dages
SITATER
  • det kuled fra øster
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • trækker det ikke svært, der frøkenen sidder?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 1 1886)
  • det hadde blaast og sludet hele dagen
     (Sigrid Undset Husfrue 166 1921)
  • like før det mørkner
     (Nils Gullak Horvei Sølvpilene 253 2007)
3.1.2 
ved verb og uttrykk som betegner (sanset virkning av) ytre fysisk foreteelse eller tilstand (utenom værforhold o.l.)
EKSEMPLER
  • det lukter her
  • det stinket alkohol av ham
  • det ryker av pipen
  • det smalt
  • de ror så det fosser for baugen
SITATER
  • det bryder over grund og flu!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 47)
  • [hun gav] den fine dannede Karsten Bernick en ørefigen, så det sang i ham
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 29 1877)
  • det brænder i asylet!
     (Henrik Ibsen Gengangere 127 1881)
  • det bevægede sig blødt i struben, naar hun sang
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 70 1882)
  • det blinker og skinner og glittrer av den hellige Valerius
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 301)
  • de maatte hugge i seig ek, saa det gungret og runget i kirken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 315)
  • det gav et knep borte ved den store turbin
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 205)
  • det flammet i røde ildgardiner ut av alle vinduer
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 219)
  • det skrangler i skillinger, det rasler i papir
     (Oskar Braaten Bams 13 1921)
  • Mari tok lommetørkleet vekk fra nesa. Det hadde sluttet å blø
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 91 1990)
3.1.3 
ved verb og uttrykk som betegner kroppsfornemmelser, sinnsbevegelser
EKSEMPLER
  • det svimlet for meg
  • det gikk rundt for henne
SITATER
  • det isner mig igennem alle lemmer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 96 1872)
  • det skærer mig i hjertet for ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 126 1884)
  • det kribled i hele kroppen paa Ola
     (Hans Aanrud Fortællinger II 195 1923)
  • endelig, endelig! surret det i ørene paa ham
     (Johan Bojer Samlede verker I 204)
  • det kiler i underlivet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn 279 2005)
3.1.4 
i setninger som skildrer stemning, subjektiv opplevelse av situasjon, ofte med nærmere avgrensende stedsbestemmelse
EKSEMPEL
  • det var vakkert inne i skogen
SITATER
  • herude er det svært ensomt
     (Henrik Ibsen Gengangere 25 1881)
  • det var ganske stilt, ingen af dem talte
     (Hans Aanrud Fortællinger II 25 1923)
  • her var det ramme alvor
     (Arild Nyquist Ungdom 33 1993)
3.1.5 
i uttrykk for tidspunkt, tidsavstand eller tidsforløp
EKSEMPLER
  • det er langt frem
  • det nærmer seg jul
  • det lir mot sankthans
  • det lakker mot høst
  • det dro ut med betalingen
SITATER
3.1.6 
i uttrykk for bevegelse, utvikling, begynnelse e.l.
EKSEMPLER
  • det gikk susende nedover lien
  • hvordan går det?
  • det gikk dårlig for ham i Amerika
  • det begynner å lette
  • det falt seg, traff seg slik at vi skulle samme vei
SITATER
  • hvor det tager til at skumre for mine øjne!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 103 1872)
  • det bar tilhavs for nordlig bris
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 154)
  • og så blev det til forlovelse?
     (Henrik Ibsen Vildanden 16 1884)
  • jeg aned nok, hvor det vilde bære hen
     (Henrik Ibsen Vildanden 142 1884)
  • jeg føler, at det trækker sig mere og mere sammen om mig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 91 1888)
  • De er visst et farligt menneske, – når det kommer til stykket
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 176 1890)
  • herefter blir det nok bedre for os
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 88 1892)
  • i natt går det løs både dauinger og drepere her på bryggene
     (Karsten Alnæs Trollbyen 136 1992)
3.1.7 
i mange mer eller mindre faste uttrykk for tilstand, forhold, omstendigheter
EKSEMPLER
  • gjestene kan ventes når det skal være
  • han har nok å gjøre, later det til
     | jf. late til
  • det står dårlig til med økonomien
     | jf. stå til
  • det er andre tider nå
  • det er bare meg
SITATER
  • jeg tænkte, det var godt og vel mellem de høje frænder nu
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 99 1872)
  • de [svikter] ham, når det mest gælder
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 175 1872)
  • derfor skal du i vraggodskassen, for, som det heder, at gå over i massen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 234)
  • skal det ikke være et lidet glas sherry?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 58 1882)
  • lad det kun være trangt og tarveligt under vort tag, Gina
     (Henrik Ibsen Vildanden 66 1884)
  • det står da ikke om livet, ved jeg
     (Henrik Ibsen Vildanden 100 1884)
  • med mig er det snart forbi
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 8 1892)
  • hvorledes står det sig med den gamle idag?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 86 1892)
  • [Alfred, og jeg har] fået tale ud sammen så det forslår
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 135 1895)
  • [Det banker på døren.] Borkman: «Hvem er det? Kom ind!»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 116 1896)
  • [på bjørnejakt] kan en så nemt bruge kniven, om det kniber
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 42 1899)
  • men hvor blev det av musiken?
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 7 1915)
  • det skortet på både mat og drikke
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • hadde det ikke vært for skolen, ville [Bjørneboe] flyttet til Tyskland
     (Tore Rem Sin egen herre 423 2009)
UTTRYKK
når det gjelder
se gjelde
3.1.8 
ved verb som betegner handling, virksomhet som impliserer et levende vesen, hvor det er (gjort) uklart eller ukjent hvem (eller hva) dette er
 | ofte svarende til ubestemt noe(n)
EKSEMPLER
  • det ringer, banker på (døren)
  • folk sier at det spøker på prestegården
SITATER
  • det hvisker ved min venstre side
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 120 1873)
  • da lo det bag mig så kort og tørt
     (Henrik Ibsen Digte 125 1875)
  • saa gik det med gadedøren. Nogen hang noget fra sig derude i gangen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 519)
  • det trippede ud gjennem gangen med smaa skridt
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 171)
  • det snakker ut til ham
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 193 1926)
  • det knirker tørt i døra. Lena kommer inn
     (Jonny Halberg Trass 79 1996)
  • hun hørte at det gikk i huset og åpnet døren sin på gløtt
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
3.2 
i utbrytningskonstruksjon, hvor et ledd er fremhevet ved at det er trukket ut av en setning (hvor resten blir stående til sist som relativsetning eller at-setning) og plassert som predikativ til det
EKSEMPLER
  • hva er det du sier?
     | jf. hva sier du?
  • det var i går (at) de reiste
  • det er ikke lenge de har bodd her
SITATER
  • se, derfor er det, at jeg siger: Varlig!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 140 1873)
  • hvor var det vi kom ud af vejen?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 11)
  • hvad det var jeg skulde sagt: Bygge, sier du?
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 249 1917)
  • hvad slags huser er det han har?
     (Gabriel Scott Kilden 2 1918)
  • det er bare litt beskjæring som skal til
     (Tonje Røed Ferie 28 1999)
  • det var Hippolyte som gjorde tilnærmelser til Phèdre og ikke omvendt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 119 2004)
UTTRYKK
det er av sine egne man skal ha det
se egen
3.3 
i setning hvor en leddsetning eller infinitivskonstruksjon som er plassert til sist, utgjør et logisk subjekt
EKSEMPLER
  • det koster å være kar
  • det er sikkert at jeg kommer
  • det viste seg at jeg hadde tatt feil
SITATER
  • i din magt står det nu, om færden skal endes med fred eller mandefald!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 46)
  • det [har] lystet eder at flyve langt herfra
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 87 1874)
  • med fremflyttet infinitiv
     
    er dette at tale, som det sømmer sig en prest?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 49 1886)
  • her var det igjen blevet aabenbart, hvad der gik isvang blandt «de hellige»
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 305 1882)
  • det dugde ikke være træt nu
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 318)
  • det er baade skrevet og sagt, at berggylten er som grisen blandt fiskene
     (Gabriel Scott Kilden 136 1918)
  • sandelig har det vært en haard tørn aa staa her i denne kulden!
     (Oskar Braaten Bams 12 1921)
  • det krever en siktelse å få ham undersøkt mot hans vilje
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • det hender at halve natten går før de er tilbake igjen
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • det er deilig når vårsola treffer husveggen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • det koster deg vel ingenting å svare?
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
3.4 
i setning hvor eksistens eller tilstedeværelse blir angitt av verbalet eller et adverbial, og med et ubestemt logisk subjekt på plassen for nominale setningsledd som ikke er subjekt
 | jf. der
EKSEMPLER
  • det står en elg i hagen
  • finnes det en gud?
SITATER
  • saa gik det en sommer, og høsten med
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 188)
  • det rørte sig smaa skikkelser borte ved husene
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 145 1917)
  • det ligger en liten klokke paa hyllen min
     (Oskar Braaten Bams 166 1921)
  • da galer det plutselig en hane midt iblandt dem!
     (Oskar Braaten Bams 264 1921)
  • det var en gang en mann og en kone som hadde tre døtre
     (Regine Normann Nye eventyr 48 1926)
  • ingen var det til å berge ham
     (Regine Normann Nye eventyr 81 1926)
  • det oppstod et akutt behov for å finne noe å si
     (Per Thomas Andersen Hold 30 1985)
  • trær eller busker fins det ikke på L’isola di Santi
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen 116 1998)
  • med det logiske subjektet i bestemt form og betydning
     
    det står navnet mitt på forsiden
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
3.4.1 
i setning (som ligner utbrytningskonstruksjon) hvor eksistens eller tilstedeværelse blir angitt av verbalet, og hvor det logiske subjektet inneholder en relativsetning
EKSEMPEL
  • det var mange som meldte seg ut
SITATER
  • det er en ting til jeg gjerne vil bringe på bane
     (Anders Saus Mot dagning 40 1973)
  • det finnes de som tror at planter har sjel
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
3.5 
ved upersonlig passiv
3.5.1 
i setning som svarer til aktivsetning uten objekt
SITATER
  • først skulle det arbeides og så skulle det festes
     (Klaus Hagerup Alt er så nær meg 165 1988)
  • det ble danset på bordene
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
3.5.2 
i setning som svarer til aktivsetning med objekt
SITATER
  • det arrangertes tre konferanser på hr. [NNs] kontor
     (Morgenbladet 1931/30/1/1)
  • det ble funnet blodspor i det ene buksebenet
     (Jens Bjørneboe Tilfellet Torgersen 102 1973)
  • det ble hevdet at hieroglyfene var menneskehetens første bokstaver
     (Thure Erik Lund Uranophilia 147 2005)
4 
trykklett som formelt (eller avbleket) objekt eller utfylling til preposisjon
4.1 
som objekt i setning (eller infinitivskonstruksjon) som svarer til setning med formelt og logisk subjekt, med leddsetning eller infinitivskonstruksjon plassert sist som det semantiske (betydningsmessige) objektet
SITATER
  • omstændighederne kunde kanske gøre det ønskeligt for mig at bo der oppe
     (Henrik Ibsen Vildanden 36 1884)
  • en sveden, tør luft, som gjorde det tungt at aande
     (Johan Bojer Samlede verker V 113)
  • å overlate det til dem selv å straffe eller tilgi sine skyldnere
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge 107 1991)
4.2 
som objekt i setning med objektsinfinitiv, som svarer til setning med formelt subjekt
SITAT
  • [hun] holdt pusten og hørte det ringe en gang
     (Tor Edvin Dahl Skyldig til døden 208 2001)
4.3 
som objekt eller utfylling til preposisjon i mange mer eller mindre faste uttrykk, som i noen tilfeller også svarer til setninger med formelt subjekt
EKSEMPLER
  • han har gjort det godt
  • vi får ikke ta det så nøye
  • drive det langt, vidt
  • få, ha det godt, vondt
  • sitte godt, trangt i det
  • ta det med ro
SITATER
  • kan bøder gøre det, så skal vi snart forliges
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 18)
  • hun [er] så striks på det
     (Henrik Ibsen De unges forbund 163 1874)
  • med udlændinger må man ikke tage det så strængt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 50 1877)
  • sæt Dem, herr pastor, og gør Dem det behageligt
     (Henrik Ibsen Gengangere 22 1881)
  • jeg står ikke i det med alle disse bånd og hensyn længer
     (Henrik Ibsen Gengangere 76 1881)
  • I må ikke regne det så nøje med mig
     (Henrik Ibsen Vildanden 66 1884)
  • du ved jo, hvorledes de to har det med hinanden
     (Henrik Ibsen Vildanden 92 1884)
  • han har fåt det svært pent hos sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 95 1884)
  • vi fruentimmer er nu så forskellige, vi. Nogen har det på én vis og andre på en anden
     (Henrik Ibsen Vildanden 176 1884)
  • [ryktet fortalte om] austmanden som var gaat paa sjøen og just saavidt hadde greiet det
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 136 1919)
     | så vidt hadde berget livet
  • [han] hørte Bisgaard tale forsigtig og komme ut av det og slippe ind i det igjen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 257 1919)
  • da sitter du enda verre i det
     (Knut Faldbakken Ormens år 80 1993)
  • jeg fant det best å presentere meg jo før jo heller
     (Arild Nyquist Ungdom 106 1993)
UTTRYKK
gjøre det av med noen
se gjøre
gjøre det forbi
se forbi
ha det (godt/bra)
se ha
ha det i munnen
se munn
ha det med å ___
se ha
ha lett for det
se lett
komme opp i det med noen
se opp
komme ut av det med noen
se komme
være fin på det
se fin
være stor på det
se stor
5 
foreldet, som relativt ord i unødvendig relativsetning (især som objekt)
SITATER
  • [han led] både smerte og hånlig medfart, indtil han endelig optoges i gudernes samkvem, – det han i grunden den hele tid havde tilhørt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 407 1873)
  • [du] bar bramfri dagens slit, det ingen ser
     (Hans E. Kinck Driftekaren 164 1908)
6 
brukt trykklett og bestemmende foran et attributivt adjektiv (eller et determinativ)
 | kalt adjektivets bestemte artikkel
EKSEMPLER
  • han løp det siste stykket
  • kvinnen med det røde håret
SITATER
  • kanske vil der gå både vinter og vår, og næste sommer med, og det hele år
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 169)
  • det nye sjurpar fik æg og unger
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 175 1915)
  • hun snudde sig ved det nederste trin av burstrappen
     (Sigrid Undset Husfrue 492 1921)
  • det store, hollandske stueuret slog to
     (Johan Bojer Samlede verker I 35)
  • det samme skrå smilet, det samme levende blikket
     (Arild Nyquist Ungdom 29 1993)
  • det ene gardinet hadde blåst ut gjennom det åpne vinduet
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) 62)
6.1 
især litterært, med et innskutt adverbielt ledd mellom det og adjektivet
SITAT
  • [de] hoppet rett ut i det ikke altfor varme vannet
     (Fædrelandsvennen 03.06.2014/8)
6.2 
uten substantiv, med substantivert adjektiv (eller determinativ)
EKSEMPLER
  • begge forslag gikk ut på det samme
  • vi så dem i det fjerne
  • han var klar i hodet til det siste
  • det meste av innholdet er kjent fra før
  • det viktigste som har hendt meg
  • den tiltalte skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist
SITATER
  • erhverve det fornødne til livsophold
     (Henrik Ibsen Catilina 5 1875)
  • aldrig glimt af udsigt til det bedre!
     (Henrik Ibsen Catilina 20 1875)
  • mon jeg har drømt det hele?
     (Henrik Ibsen Catilina 80 1875)
  • en høvding fra det Trondhjemske
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 5 1872)
  • alle vil vi jo det bedste for land og folk
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 42 1872)
  • herre, tænk på det himmelske!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 81 1872)
  • ude i det fremmede
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 210 1872)
  • ingen hilsen fra det høje
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 36 1873)
  • opad i det blå
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 116 1873)
  • enten ængstende ung eller skræmmende gammel; – det middels gør vammel
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 152)
  • jeg frarader dig på det bestemteste at tænke på nogen af dem
     (Henrik Ibsen De unges forbund 73 1874)
  • [hun] var et grovslået fruentimmer, det mest ukvindelige, jeg har kendt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 196 1874)
  • våge over det heles vel
     (Henrik Ibsen En folkefiende 17 1882)
  • der går de fyrene fra det ene madhus til det andet
     (Henrik Ibsen Vildanden 56 1884)
  • nu kommer det rigtige, ser De
     (Henrik Ibsen Vildanden 80 1884)
  • nu kommer det aller værste
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 19 1886)
  • er De da selv i den senere tid vendt tilbage til det kirkelige?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 88 1886)
  • her i det afsides
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 140 1888)
  • sønnen fik et skarpt brev om det … forkastelige i uordentlig bogførsel
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 20 1882)
  • selvbebreidelsene hadde vært det uten sammenligning verste
     (Herman Willis St. Olav 49 2004)
UTTRYKK
ikke det (aller) minste
se minst
i det minste
se minst
i det lengste
se lengst
i det siste
se sist
i det stille
se stille
i det fri
se fri
med det første
se første
ved det gamle
se gammel
det ene med det andre
se ene
for mye av det gode
se god
bringe/få/ha på det rene
se ren
komme/være på det rene med
se ren
ha sitt på det tørre
se tørr
6.3 
foreldet eller arkaiserende, (etter tysk mønster) brukt som foranstilt bestemt artikkel ved substantiver (uten at det kommer et adjektiv imellom eller etter); også i levende bruk i faste uttrykk dannet etter uttrykk som ikke det minste
SITAT
UTTRYKK
ikke det bøss
se bøss
ikke det fnugg
se fnugg
ikke det grann
se grann