Det Norske Akademis Ordbok

jaha

jaha 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jaha:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av ja og ha
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt bekreftende
 ja
; ja visst
SITATER
  • Hedvig: «Er det en slags sygdom, det?» – Relling: «Jaha.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 148 1884)
  • Hjalmar: «Så du indom til Gregers?» – Gina: «Jaha, jeg gjorde det.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 95 1884)
  • Ruud: «… var det øl eller konjak og selters». Sveen: «Ja tak». – Ruud: «Ja ha – nu skal jeg –»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 123)
2 
brukt for å uttrykke nøling
 ja
SITAT
  • nu har vi været gift i –; jaha, snart i femten år
     (Henrik Ibsen Vildanden 73 1884)
3 
brukt for å uttrykke forbauselse, skepsis, ironisk tilslutning eller bare for å kvittere for en (ny) opplysning
 jaså
; ja vel
SITATER
  • «… nå er handelen gjort.» «Jaha? Vel, det burde jeg fått vite før.»
     (Lars Mytting Hekneveven 90 2020)
  • «Jaha. Så slåmaskina kan oss selge. Skal du gå her alene og slå med ljå, du da?»
     (Lars Mytting Hekneveven 390 2020)