Det Norske Akademis Ordbok

varte

varte 
verb
BØYNINGvartet, vartet, varting
UTTALE[va`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk warten
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 passe
; stelle
SITAT
UTTRYKK
varte opp
1 
tjene, assistere (noen)
  • hun har vel nok med at varte disse studenterne op, som satte sig til at holde kommers paa N. 12
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 159)
  • hun var hjemme og bakte kaker, vasket gulv og løp som en slave mellom rommene for å varte opp foreldrene sine
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
2 
betjene ved et måltid
; servere
varte opp med
by på
  • de hadde diskutert hvilken historie han skulle varte opp med for å få Cecilie på kroken
     (Kjersti Scheen Teppefall 157 1994)
  • før Twitter kom inn i livene deres pleide Grete varte opp med små lekre kveldsretter når de en sjelden gang var alene
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)