rekke
verb
UTTALE[re`k:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt rekja 'strekke frem, opp ut, rekke ut; rive opp; forfølge,
følge et spor'; samme ord som rekke
BETYDNING OG BRUK
1
løse, løsne (omgang, tråd i noe strikket eller flettet,
eller noe som er tredd inn på tau, pinne e.l.)
SITAT
-
[han] rækket garnflaaene av pinden
UTTRYKK
rekke opp
løsne tråd i strikketøy e.l.
-
vi maa række op et par omganger
-
hun [hadde] rekket opp så mye [av strømpen] at hun bare hadde en ankelvarmer
-
overførtdet kan være fristende å begynne bakfra og prøve [å] rekke opp diktet den veien
-
en gammel genser, rekket opp og omstrikket til fem par langstrømper
-
jeg får lyst til å slenge hele dritten [strikketøyet] i veggen og trampe og skrike og rekke opp hele greia og aldri prøve igjen(Monica Isakstuen Rase 147 2018)
2
dialektalt
gå i rekke og rad, én etter én (som kuer eller sauer til
og fra beite)
SITATER
-
der rækket hvite bølinger langs haugene
-
de [kirkefolket] steg indover bygden og likesom hver for sig, de rækkjet som en faarehjord, grissne og med store mellemrum
-
den sidste galne bryllupsdag, da de rækkte mellem sætrene som løssluppen buskap
-
Stor-Henning gikk først. Han var gløgg til å rekke