å - Det Norske Akademis ordbok

subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke

UTTALE[å]

ETYMOLOGI

av norrønt at (preposisjon og infinitivsmerke); jf. dansk form at, svensk att; beslektet med ad og åt; tidligere (i rettskrivningen frem til 1917) skrevet at (da som regel uttalt [å] i dagligtale og [at] i leseuttale); tilsvarer bruk av retningspreposisjon som infinitivsmerke i tysk zu, engelsk to, fransk à

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

brukt foran verb i infinitiv eller som innledning til infinitivskonstruksjon

1.1

i infinitivskonstruksjon som uttrykker mål, hensikt, især i setninger som uttrykker en bevegelse; nå sjelden bortsett fra etter modalverb fulgt av retningsadverb og i forbindelse med bli og presens partisipp av verb som ligge, sitte, stå, gå, være (hvor det i begge tilfeller likevel er vanligere, og anbefalt, å bruke og)

1.2

i infinitivskonstruksjon etter et nominalt ledd (ofte adjektivisk predikativ), hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som objekt for infinitiven eller som utfylling til preposisjon

1.3

i infinitivskonstruksjon etter et nominalt ledd, hvor infinitivskonstruksjonen svarer til en relativsetning

1.4

i infinitivskonstruksjon etter enkelte uselvstendige verb (som synes) eller etter enkelte verb i passiv, hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som subjekt for infinitiven

1.5

i infinitivskonstruksjon som forekommer sammen med objekt (eller subjekt i en tilsvarende passivsetning), hvor dette objektet innholdsmessig sett står som subjekt for infinitiven

1.5.1

foreldet, ved sanseverb, hvor infinitivskonstruksjonen tilsvarer objektsinfinitiv

1.5.2

nå sjelden, ved finne

1.5.3

ved verb som uttrykker oppfordring, hjelp eller hindring; nå sjelden bortsett fra ved be eller hjelpe

1.6

i infinitivskonstruksjon som står som logisk subjekt, oftest etter predikativ

1.7

i infinitivskonstruksjon som står som subjekt

1.8

i infinitivskonstruksjon som står som objekt

1.8.1

hvor setningens verb uttrykker begynnelse, slutt, fortsettelse

1.9

i infinitivskonstruksjon som står som predikativ

1.9.1

hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som objekt for infinitiven

1.10

i infinitivskonstruksjon som står som en apposisjon som gir nærmere forklaring

1.11

i infinitivskonstruksjon som står som adledd til et adjektiv som er modifisert av adverbet så, for å uttrykke en følge, tilsvarende en at-setning

1.12

i infinitivskonstruksjon som står som utfylling til en preposisjon (hvor preposisjonsfrasen står som adverbial, som preposisjonsobjekt eller som adledd til et nominal)

1.13

i (innskutt) ledd, uttrykk som angir nyansering, presisering, den talendes holdning e.l.

brukt foran verb i infinitiv eller som innledning til infinitivskonstruksjon

| stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (især nektelsen ikke) eller med enkelte andre ledd (især ordet selv)

EKSEMPLER

vi venter å få regn i morgen
de skulle lære å lese og skrive
hun går stille for ikke å vekke faren
han prøver å ikke se ned i avgrunnen

SITAT

han uttalte konsekvent infinitivsmærket å som og med skarp tydelig g

(Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 114 1912)

1.1

| jf. og og bli

SITATER

jeg kommer hid at kræve dig til regnskab

(Henrik Ibsen Catilina 104 1875)

| kommer for å kreve deg, kommer og krever deg
måske det nattevagten var, som gik at løses af

(Henrik Ibsen Catilina 111 1875)
nu går jeg at samle mine svende

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 87)
derfor gik jeg at kalde folket ned igjen til snekken

(Henrik Ibsen Samlede verker I 301)
de gik at vidne der han foer

(Henrik Ibsen Digte 42 1875)
så går det jo over, straks De bare kommer ud at rejse

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 58 1888)
har De været ude at spadsere?

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 105 1888)
jeg maa afsted derop at finde hende

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 359)
ud maa jeg i verden at øve mit sværd

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 409)
[han] gik hen at lægge sig, da han hørte moderen

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 143)
en efter en [av fuglene] satte sig op at synge

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 174)
hun blev sittende at høre på spillet

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 338)
hele familien med husjomfru og lærer [skulle] op at kjøre

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 8)
hvor gik han hen? At møte Kurt?

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 203)
barn, barn, du må da ned å klæ’ dig om!

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 205)
jeg skal in her å hænte en bog

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 370)
igaar … vare vi ude at kjøre

(Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 17)
Gunvor var ude at spadsere med sin far

(Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 32)
[møyer fra sør fløy] at øve dyst

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 110 1899)
[hunden] la sig flat med snuten paa fremlabberne at nidstirre paa ham

(Regine Normann Eiler Hundevart 181 1913)

| la seg til å
etter en skyteøvelse ble sersjanten stående å mønstre blinkene i kikkerten

(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
nå må jeg inn å stryke stuegardinene

(Gert Nygårdshaug Nøkkelmakeren 49 2014)

UTTRYKK

være ute å kjøre

| komme opp/ut å kjøre

overført

| se kjøre

1.2

i infinitivskonstruksjon etter et nominalt ledd (ofte adjektivisk predikativ), hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som objekt for infinitiven eller som utfylling til preposisjon

EKSEMPLER

teksten er vanskelig å forstå

| jf. det er vanskelig å forstå teksten
hun er ikke grei å komme ut for
etter objektspredikativ

det som gjør livet verdt å leve

SITATER

treet var godt å spise av

(1 Mos 3,6)
han var meget fåmælt, men god at omgåes

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 345)
dette er hårdt at gå på

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 90 1872)
kom ihug den gamle lære: let at løftes, tungt at bære

(Henrik Ibsen Brand (1885) 79)
unge herr Werle er ikke så svær at kende igen

(Henrik Ibsen Vildanden 68 1884)
akeren er som en sjø at see

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 185)

| jf. å se til
kirkeveien er lang at ride

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 448)
dengang han endnu var tillidsfuld … og let at narre

(Jonas Lie Lodsen og hans hustru 297 1874)
Alvildes ansigt var dødblegt og forfærdeligt at se paa

(Gabriel Scott Den hvide hest 72 1897)
[det var] for stort løft at tage

(Olaf Benneche Villenskov 184 1905)
det var for tungt at bære

(Erik Lie Den nye lykke 11 1911)
jorden er et morsomt element at arbeide i

(Hulda Garborg Mot solen 16 1915)
du er ordentlig pen å se på

(Jens Bjørneboe Blåmann 89 1959)
marmorflisene og parketten og eikebordene [var] en fornøyelse å gå på

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
[en] kopi … som det hadde tatt ham over to år å fullføre

(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)

1.3

i infinitivskonstruksjon etter et nominalt ledd, hvor infinitivskonstruksjonen svarer til en relativsetning

EKSEMPLER

hun fant et rekkverk å holde seg fast i

| som hun kunne holde seg fast i
ha noe å gjøre
ha noen å snakke med
vi har alt å vinne og ingenting å tape

SITATER

nu er det tid at bryde op

(Henrik Ibsen Catilina 92 1875)
nu er kun et at vælge

(Henrik Ibsen Catilina 110 1875)
der er fuldt op at tage vare på

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 10 1883)
her er så meget at bøde på

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 25 1872)
I har mangt at skøtte

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 41 1872)
jeg har store ting at tænke på

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
hør på, hvad jeg har at sige

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 122 1873)
det ej er tid at spilde eders kraft i strid

(Henrik Ibsen Brand (1885) 245)
den, som havde noget stærkt at drikke

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
ikke spor at se!

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 57)
på hele Guds vide jord har jeg ingen at kalde for faer eller moer

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 98)
har vi langt at ride?

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 164)
De havde jo Deres håndværk at ty til

(Henrik Ibsen De unges forbund 51 1874)
De har ikke noget at kæmpe for

(Henrik Ibsen De unges forbund 107 1874)
ikke ren luft at ånde

(Henrik Ibsen De unges forbund 150 1874)
templet har et yngre sagn at melde

(Henrik Ibsen Digte 48 1875)
bien sørged og karten led; men det var nu intet at gøre ved

(Henrik Ibsen Digte 102 1875)
en sådan bog gir virkelig meget at tænke på

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 10 1877)
hvem har jeg nu at arbejde for?

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 187 1877)
har De ikke et lidet net digt at deklamere for os

(Henrik Ibsen Vildanden 25 1884)
her er fast grund at bygge på

(Henrik Ibsen Vildanden 228 1884)
det blir jo de tusende ting, jeg får at slæbe med mig

(Henrik Ibsen Vildanden 221 1884)
har du endnu mere at tilstå?

(Henrik Ibsen Rosmersholm 172 1886)
pyh, – er ungdommen noget at bli’ ræd for!

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 81 1892)
jeg synes ikke, jeg har noget liv at leve

(Henrik Ibsen Lille Eyolf 175 1895)
du har da aldrig tid, at høre hvad jeg har at sige dig!

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 349)
hvad har du da at fordre?

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 368)
jeg vilde faa en baad af hendes fader at ro ud med

(Knut Hamsun Pan 39 1894)
han havde andre opgaver at bruge sine kræfter paa

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 110 1893)
en fremmed, om hvem ingen vidste noget at berette

(Gabriel Scott Fugl Fønix 106 1898)
hendes maade at ta sagen paa

(Olaf Benneche Diderik Fleming og hans hus 34 1910)
der var ingen anden lyd at høre

(O. Lie Singdahlsen Rettens folk 8 1913)
[utenom den tiden] var der sjelden nogen at se

(O. Lie Singdahlsen Rettens folk 128 1913)
hun hadde saa lang en vei at gaa

(Hulda Garborg Mot solen 30 1915)
et sikkert punkt at gaa ut fra

(Hulda Garborg Mot solen 113 1915)
hadde vi hatt andre øyne å se med kunne vi ha sett disse skyene som gylne hvirvler i luften omkring hver eneste blomsterkrone

(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 9 1998)
et fat å legge [lakrisene] på

(Kim Småge Koksbiter og trollsplint 96 1999)
alle har en historie å fortelle om hvorfor akkurat de bør bli bønnhørt

(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
jeg hadde et foredrag å skrive om europeisk sikkerhetspolitikk

(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
vi hadde … ingen materialer å bygge med

(Marit O. Bromark og Sivun Pen Overleve LBK 2010)
hun tør ikke kjøpe et sted å bo i Norge

(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
vi bør slutte fred med dem og finne en måte å leve sammen på

(Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)

1.4

i infinitivskonstruksjon etter enkelte uselvstendige verb (som synes) eller etter enkelte verb i passiv, hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som subjekt for infinitiven

EKSEMPLER

luften synes å klarne

| jf. det synes som om luften klarner
firmaet (for)ventes å gå med overskudd

SITATER

Tullin hadde nok ikke bruk for løkka, slike synes han å [ha] hatt nok av

(St. Hallvard 1958/54)
den symfoniske fargeprakt som sies å kjennetegne Kazantzakis’ romaner

(Egil A. Wyller Konsentrasjon 90 1995)
i Venezia var stormannsrådet på vakt mot alle som kunne tenkes å ha diktatorplaner

(Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 17 1999)
utenfor ser det ut til å bli regn

(Kari Bøge Lins bok 131 2002)
systemet anses å være i forfall

(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
«Ulvetrappen» på Ila forekom meg å være noe typisk Lisboa-aktig i Oslo

(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)

| jf. forekomme

1.5

i infinitivskonstruksjon som forekommer sammen med objekt (eller subjekt i en tilsvarende passivsetning), hvor dette objektet innholdsmessig sett står som subjekt for infinitiven

1.5.1

foreldet, ved sanseverb, hvor infinitivskonstruksjonen tilsvarer objektsinfinitiv

SITATER

om en stund hørte han døren aabnes og nogen at gaa

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 21)
[han så] Gunlaug at stige ud [av båten]

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 381)
man hører under stærk larm og samtale stolerne at skydes tilside

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 257)
jeg saa vort hjem at hvirvles op i flammer

(Henrik Ibsen Samlede verker I 295)
jeg kan ej tonen tvinge, så den høres fuldt at klinge

(Henrik Ibsen Brand (1885) 198)
da hørtes hans moder i graven at græde

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 62)
flag saaes at smelde i vinden

(Johan Bojer Vort rige 3 1908)

1.5.2

nå sjelden, ved finne

SITATER

der Maria, hans moder, var bleven forlovet med Josef, fandtes hun, førend de kom tilhobe, at være frugtsommelig af den Hellig-Aand

(Matt 1,18 eldre oversettelse; 2011: at hun var med barn)
det enragerede Schumansparti … finder ogsaa dette værk [av Gade] at være mat og ‘dagewesen’

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 247)
det er smitte i slikt at en dame finder en mand at være av rette slaget

(Knut Hamsun Den sidste glæde 80 1912)
hele Hedemarken fant henne å være en verdig hedersgjest ved siste Hamar-martn

(Hamar Arbeiderblad 08.01.1965/2)

1.5.3

ved verb som uttrykker oppfordring, hjelp eller hindring; nå sjelden bortsett fra ved be eller hjelpe

SITATER

ofte er det deres egne kritiske tanker, som hindrer dem at se festtoget

(Krigsropet 1892/nr. 52/13)

| i å se festtoget
hun formanede hende at elske Gud, at tilgive menneskene, at være modig, at skjenke sin tante sit hjertes ømhed og at adlyde hende

(Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder I 464 1907)

| til å elske Gud
ungene skal hjelpe henne å male sprossene

(Merethe Lindstrøm Natthjem 165 2002)

| med å male sprossene
jeg ba henne å roe seg ned

(Bertrand Besigye Svastikastjernen LBK 2004)

1.6

i infinitivskonstruksjon som står som logisk subjekt, oftest etter predikativ

EKSEMPLER

det er viktig å snakke sant
det er vanskelig å se at vi er søsken
det er en stor glede å ønske velkommen til en ny sesong
det hjelper ikke å klage
med formelt og logisk objekt

han fant det klokest å tie

SITATER

det var let at sejre

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 131 1872)
nej, da var det bedre at bygge og bo på det store bølgende hav!

(Henrik Ibsen Digte 86 1875)
Bernt Lie, som gjorde det lettere for oss å ikke ha Ibsen og Bjørnson gående iblandt oss

(Herman Wildenvey Den nye rytmen 139 1938)
det har vært [dikteren] maktpåliggende å ikke bare skildre russere, men mennesker i sin alminnelighet

(Aftenposten 1952/162/3/6)
det var umulig ikke å lytte til musikken

(Hans Petter Blad De nysgjerrige 84 2005)
det gjør godt å røre på seg

(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
det skader miljøet å senke avgiftene på nye biler

(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
det betyr ulykke å skyte en albatross

(Jon Gisle Donaldismen (2006) 43)

1.7

i infinitivskonstruksjon som står som subjekt

SITATER

at leve er – krig med trolde

(Henrik Ibsen Samlede verker XIV 461)
at lide er at leve, at leve er at lide

(Arne Garborg Trætte Mænd 135 1891)
i løst foranstilt subjekt

for en kaptein at forlate sit skib paa den maate, det er næsten som at slite sig selv istykker

(Alf Harbitz Mandskapet fra bark «Alexandra» 12 1915)
å få barn er et sjansespill

(Gunnar Staalesen Bitre blomster 140 1991)
å reise betyr å bryte med kronologi

(Tove Nilsen Lystreise 147 1995)
å drikke vann fra kilden kunne gjøre henne fruktsommelig

(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
å ha gode kontakter til Vatikanet har alltid vært avgjørende for en romersk politiker

(Simen Ekern Roma LBK 2011)

1.8

i infinitivskonstruksjon som står som objekt

EKSEMPLER

han liker å lese
hun akter å gå inn i politikken
husket du å låse døren?
du kan ikke unngå å få øye på det
du behøver, trenger ikke å svare
kommunestyret vedtok å utsette saken
påtalemyndigheten mener å ha nok bevis
legen anbefalte ham å ta en lengre ferie

SITATER

jeg tror at finde ham ret beredvillig

(Henrik Ibsen Catilina 24 1875)
men just som legen gik allerbedst, jeg traf til at se mod spejlet!

(Henrik Ibsen Digte 105 1875)
han siger sig at have sovet tre år i en hule

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 31 1873)

| jf. si seg
der var det egentlig jeg lærte Gina at kende

(Henrik Ibsen Vildanden 16 1884)
jeg skal nok se at få dig op igen

(Henrik Ibsen Vildanden 128 1884)

| jf. se
hun har forståt at kombinere

(Henrik Ibsen Rosmersholm 105 1886)

| jf. forstå

; jf. også vite
hun var det bedste gifte, folk vidste af at sige

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 176)
her behøver jeg ingen adresse å skrive?

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 175)
skal tro han vyrdet at ro ut til den skuten

(Tryggve Andersen Bispesønnen og andre fortællinger 26 1907)
han tror sig kanske at have grund til det

(Olaf Benneche Villenskov 144 1905)
noen hadde foreslått å trille ball-i-hatt

(Johan Borgen Lillelord 21 1955)
[lensmannen] kunne ikke fordra å forrette tvangsauksjoner

(Terje Stigen Krigen 55 1989)
hun unner ham å få lest ut den tykke boken

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 150 1997)
å ro har hun alltid kunnet

(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)

UTTRYKK

ha med noe(n) å gjøre

se gjøre

1.8.1

hvor setningens verb uttrykker begynnelse, slutt, fortsettelse

EKSEMPEL

hun begynner å gå mot døren

SITATER

efterhvert holdt de op at snakke

(Hulda Garborg Mot solen 63 1915)
med vilje fortsatte hun å være den ville, uopdragne, dovne pike

(Aagot Benterud Camilla Collett 201 1947)
man slutter å lyve for seg selv, å unnskylde seg for seg selv

(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)

1.9

i infinitivskonstruksjon som står som predikativ

EKSEMPLER

drømmen er å bli uttatt på landslaget
hensikten, meningen, poenget er å sjokkere

SITATER

det eneste han kunde, det var at regne og skrive og tegne

(Jonas Dahl Broder Peder eller verdens løn 19 1910)
oppgaven har vært å ta seg av analfabeter

(Bok og bibliotek 1941/146)
kunsten er å kunne velge det gulvbelegg som best imøtekommer Deres spesielle behov

(Arbeiderbladet 04.06.1963/5)
blikkets natur er å først søke seg mot det kjente, for så å se det ukjente i lys av det

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
løsningen ble å bygge høyere

(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)

1.9.1

hvor setningens subjekt innholdsmessig sett står som objekt for infinitiven

| se også være (til) å ___

SITATER

hærtagen kvinde er kun at agte som frilleviv efter loven

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 26)

| kan kun betraktes som frille, ikke ektefelle
den mindste skægte, der var at få, blev valgt til hans Skagensfart

(Henrik Ibsen Digte 88 1875)
alle disse flertals-sandheder er at ligne med fjorgammel spegemad

(Henrik Ibsen En folkefiende 157 1882)
hvorfor skulde ikke jeg være at bygge på?

(Henrik Ibsen Rosmersholm 190 1886)
det var jo’ at vente

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 164 1890)
paa alles ansigter stod det dybeste alvor at læse

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 244 1893)
Estland og Lettland er å regne for bufferstater mellem England og Russland

(Vidkun Quisling Russland og vi 160 1930)

UTTRYKK

for ___ å regne

se regne

1.10

i infinitivskonstruksjon som står som en apposisjon som gir nærmere forklaring

EKSEMPEL

han fikk oppgaven å trøste de pårørende

SITATER

[hun] har ganske glemt, hvad den ting er, at elske

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 80 1873)
min konge viste mig den nåde at optage mig i sin nærmeste omgivelse

(Henrik Ibsen De unges forbund 192 1874)
først det at ville korsets død, at ville midt i kødets nød, at ville midt i åndens angst, først dette er din frelses fangst

(Henrik Ibsen Brand (1885) 93)
det er noget stålsættende i dette at følge menneskene i deres kamp med elementerne

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 17 1877)
ingen [av Egypts guder] fik det kald at leve

(Henrik Ibsen Digte 157 1875)
der er noget stort i dette, for en kvinde, således at la’ hele sin ungdom gå hen under opofrelser for andre

(Henrik Ibsen Rosmersholm 335 1886)
det er sundere, det at gå

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 87 1896)
mon vel det at fortjene penge var noget for dem at tænke paa

(Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 50)
den kunst at opsætte haar

(Jonas Lie Dyre Rein 137 1896)
selve det å komme til nye steder

(Bokken Lasson Østens smil og tårer 5 1931)
de hadde kommet på den merkelige ideen å gjøre ham til førstebetjent

(Jo Nesbø Marekors 62 2003)
hennes eksmann … hadde tent på tanken å være gift med en profilert advokat med superlønn

(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)

1.11

i infinitivskonstruksjon som står som adledd til et adjektiv som er modifisert av adverbet så, for å uttrykke en følge, tilsvarende en at-setning

EKSEMPEL

kan du være så snill å ringe igjen litt senere?

SITATER

så er De vel ble’t så klog at slå lidt af på beløbet

(Henrik Ibsen Vildanden 133 1884)
vær da aldrig så gal at tvile på Dem selv!

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 80 1896)
jeg var så heldig å finne en skute som alt neste morgen skulle sette seil for Bergen

(Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 13 1999)
hvordan kunne du være så dum å bestille den billetten gjennom de vanlige kanalene?

(Torgrim Eggen Trynefaktoren 253 2003)

1.12

i infinitivskonstruksjon som står som utfylling til en preposisjon (hvor preposisjonsfrasen står som adverbial, som preposisjonsobjekt eller som adledd til et nominal)

EKSEMPLER

kunstgresset er slitt etter å ha vært i bruk i ti år
han gikk til sengs uten å si god natt
taleren begynte med å si at …
ha problemer, vanskeligheter med å gjøre noe
være flink, god til å gjøre noe
ha anledning, mulighet, lov, rett til å gjøre noe
sette seg til å vente
være klar til å reise
man er aldri for gammel til å være ung
hun var ikke gammel nok til å komme inn på utestedet
det er, finnes ingen grunn til å tro det
vi bruker ikke krefter på å krangle
forsøket på å nå Nordpolen mislyktes
han hadde et sterkt ønske om å bli anerkjent
hun så ingen mening, vits i å fortsette

SITATER

jeg er ikke ræd for at være alene

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 84 1872)

| jf. være redd (for)
man skal ej læse for at sluge

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 123)
et løfte om med aandens spær [dvs. spyd] at slaa og ei at vige

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 141)
længsel efter at svinge sig fri

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 142)
en tapper karl (naturligvis for en thingmand fra iaar at være)

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 241)

| jf. for å være; jf. også til å være
hendes tilstand bevægede sig mellem enten nylig at have havt et barn eller snart at skulle have et

(Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 24)
saa blir det længere og længere fra at tænke til at handle

(Jonas Lie Naar sol gaar ned 202 1895)
han var oprigtig ked over at ha maattet give Charlotte dette tunge slag

(Knut Hamsun Redaktør Lynge 194 1893)
jeg kunde nok havt lyst til at ha levet længer

(Hjalmar Christensen Et liv 201 1909)

| jf. ha lyst til
han led under omtrent aldrig at være alene

(Peter Egge De unge dage 97 1913)
det fantes ikke hans make til å logre

(Oskar Braaten Opover 105 1924)
et folk, som er stille og stridt og lar andre i fred for at selv være frit

(Arnulf Øverland Brød og vin 129 1924)
Camilla hadde til å begynne med slett ikke tenkt på å gå kunstnerbanen

(A-magasinet 20.04.1929/6)

| jf. til å begynne med og tenke på
alt som kunde tjene til å verge og bevare barnet mitt, var kjært for mig

(Nini Roll Anker Kvinnen og den svarte fuglen 35 1945)

| jf. tjene til
et studium der studentene kan få anledning til å virkelig sette seg inn i det amerikanske

(Dagbladet 1951/57/4/4)
ingen tør være den første til å kaste vannstoffbomben

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 169 1976)

| fra artikkelen «Det kommer til å hende» (1954)
femogsyttiåringens stahet var ikke nok til å temme sønnens virketrang

(Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 31 1964)
han [stanset] utenfor Mehren og gav seg til å stirre på utstillingsdukkene

(Bernt Vestre En hane til Asklepios 57 1972)

| jf. gi seg til
et strengt regulert liv basert på ikke å pådra seg ryggsmerter

(Dag Solstad Roman 1987 350 1987)
det med å samle regnvann i en cisterne syntes de … var et merkelig påfunn

(Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 239 1988)
porten var i ferd med å falle fra hverandre

(Terje Stigen Krigen 224 1989)

| jf. være i ferd med
brannfolkene har holdt på med å slukke i over tolv timer

(Olav Angell Oslo i skumring 27 1991)

| jf. holde på (med)
Hans innså at han nok var den nærmeste til å gjøre jobben

(Truls Gjefsen Syng liv i ditt liv! 69 1998)
kvinnene var oppdratt til å være omsorgspersoner

(Karin Sveen Klassereise 145 2000)
nei, nå må vi danse, vi er pukka nødt til å danse

(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)

| jf. være nødt til
de passet på å heller ikke gå for fort

(Bertrand Besigye Svastikastjernen 115 2004)

| jf. passe på
hundrevis av skuelystne hadde trengt seg sammen … i håp om å få et glimt av berømtheten

(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
hun er vurdert til å være dårligere enn meg

(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
Harriet gjøs ved tanken på å skulle sette seg i respekt

(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
sørg for å ha godt garn i et utvalg farger

(Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 260 2013)

| jf. sørge for

UTTRYKK

komme til å

se komme

skulle/ville til å

se til

være om å gjøre

se om

1.13

i (innskutt) ledd, uttrykk som angir nyansering, presisering, den talendes holdning e.l.

UTTRYKK

etter ___ å dømme

se dømme

jf.

at slutte efter denne udbredelse, er det vel temmelig sikkert, at store strækninger af det nu i isen begravede land har … været bevokset med en rig flora

(Fridtjof Nansen Paa Ski over Grønland 674 1890)