Det Norske Akademis Ordbok

den

den 
determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig)
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfelleskjønnsform, subjektsform og avhengighetsform; nøytrum det, se det, flertall de, se de
nøytrum
det
flertall
de
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[den:], trykklett [d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þann, akkusativ av sá 'den'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
trykksterkt, påpekende, uthevende, brukt attributivt eller substantivisk
1.1 
med direkte tilknytning til en konkret situasjon, ofte om noe(n) som er et stykke borte fra den talende
1.1.1 
med tilknyttet stedsbetegnelse (som forsterker den utpekende funksjonen), især her eller der, hvor her brukes om det som er nærmere (svarende til denne), og der om det som er fjernere
1.1.2 
substantivisk, brukt nedlatende om person
1.2 
med tilknytning til noe som allerede er nevnt
1.2.1 
muntlig, substantivisk, brukt hånlig, ironisk eller humoristisk om ytring som noen nettopp er kommet med
1.3 
brukt fremhevende i konstruksjon med ekstraposisjon
1.3.1 
især poetisk eller muntlig, oftest noe trykksterkt, for å ta opp igjen et ledd foran setningen, som består av et vektlagt ikke-personlig felleskjønnsord eller en substantiv- eller pronomenfrase
1.3.2 
muntlig, etterhengt en setning, ofte noe mindre trykksterkt, for å ta opp igjen setningens (substantiviske eller pronominale) subjekt
1.4 
brukt attributivt og nokså trykklett (muntlig også med tillegg av her eller der, herre eller derre), for å betegne betydningsinnholdet av substantivet som den står til, som noe kjent, nærværende, men især (sammen med intonasjon og mimikk) for å gi uttrykk for den talendes (oftest negative) holdning til det som substantivet betegner
1.4.1 
foran personbetegnelse eller egennavn
1.4.2 
til substantiv som står som apposisjon
1.4.3 
litterært, til substantiv som angir en viss ubestemt (og ubetydelig) mengde og som står fremfor et annet substantiv
1.5 
brukt attributivt eller substantivisk, (mer eller mindre) trykksterkt, med tilknytning til et etterfølgende, nærmere bestemmende ledd
1.5.1 
til infinitivskonstruksjon
1.5.2 
til at-setning
1.5.3 
til preposisjonsfrase
1.5.4 
til relativsetning
1.5.4.1 
brukt substantivisk i forbindelse med en etterfølgende relativ subjunksjon for å betegne en ubestemt person (eller en person som først blir nærmere bestemt ved setningssammenhengen), især i setninger med mer allmenngyldig innhold
1.5.4.2 
i elliptisk vending (uten hovedsetning) som uttrykker et (uoppnåelig) ønske
1.5.4.3 
også med utelatt subjunksjon i nødvendig relativsetning (når det ikke er subjektet som er underforstått)
1.5.4.4 
foreldet, poetisk, med utelatt relativ subjunksjon også når subjektet er underforstått og den står i umiddelbar forbindelse med et substantiv brukt om ubestemt person
1.5.4.5 
med utelatt da foran attributiv tidssetning
1.6 
brukt trykksterkt, men uten tilknytning til situasjon, til noe foregående eller til noe etterfølgende
1.6.1 
muntlig, attributivt, med (underforstått) adjektiv, som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
2 
brukt trykklett som personlig pronomen med betydningsinnhold fra et foregående (ikke-personlig) felleskjønnsord
2.1 
i angivelse av klokkeslett
 klokken
2.2 
med betydningsinnhold fra et etterhengt (og trykktungt) ledd
3 
foreldet, brukt som relativt ord i unødvendig relativsetning (mest som objekt, sjelden etter preposisjon)
4 
brukt trykklett og bestemmende foran et attributivt adjektiv (eller et determinativ)
4.1 
poetisk, med etterstilt adjektiv (og den direkte tilknyttet substantivet)
4.2 
med et adverbielt ledd innskutt mellom den og adjektivet
4.3 
med adjektiv (ofte ordenstall) etterstilt, i allmennspråk mest ved navn på regenter
4.4 
uten substantiv, med substantivert adjektiv (eller determinativ)
4.5 
i uttrykk hvor det er tenkt på en gruppe eller klasse heller enn på en enkeltperson
4.6 
foreldet eller arkaiserende, (etter tysk mønster) brukt som foranstilt bestemt artikkel ved substantiver (uten at det kommer et adjektiv imellom eller etter)
4.7 
især religiøst språk, med genitivsform mellom determinativ og substantiv
4.8 
til substantiv med apposisjon
1 
trykksterkt, påpekende, uthevende, brukt attributivt eller substantivisk
1.1 
med direkte tilknytning til en konkret situasjon, ofte om noe(n) som er et stykke borte fra den talende
 | jf. denne
EKSEMPEL
  • denne drosjen kan dere få; jeg kan ta den
     | med forklarende gest(er)
SITATER
  • Ekdal: «Vær snil, Pettersen, og lad mig få slippe ind den vejen» (peger mod tapetdøren)
     (Henrik Ibsen Vildanden 3 1884)
  • hvad er der påfærde? Hvor kommer den lysningen fra?
     (Henrik Ibsen Gengangere 127 1881)
  • se! Se på den kapselen!
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
1.1.1 
med tilknyttet stedsbetegnelse (som forsterker den utpekende funksjonen), især her eller der, hvor her brukes om det som er nærmere (svarende til denne), og der om det som er fjernere
SITATER
  • Ellida: «… Ser du ham da ikke? Der borte står han jo!» – Wangel (ser derhen): «Den mand der?»
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 116 1888)
  • Rottejomfruen: «Synes ikke den unge herre, at han («Mopsemand») har et mildt og elskeligt åsyn?» – Eyolf (forbauset, peger): «Den der!»
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 32 1895)
  • kender du den musiken der oppe på salen?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 70 1896)
  • prøv den dirken her
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
     | denne dirken (som jeg viser deg)
  • [han] kastet et blikk bort på ljåen. – Jeg må bare fjerne den der
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
1.1.2 
substantivisk, brukt nedlatende om person
EKSEMPLER
  • nei se på den, du!
  • hør på den, du!
1.2 
med tilknytning til noe som allerede er nevnt
SITATER
  • på hver af sidevæggene en dør, den til højre er en dobbeltdør
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)
     | i sceneanvisning
  • Gina blev jo ikke længe her i huset; for her var så megen forstyrrelse den tid
     (Henrik Ibsen Vildanden 15 1884)
  • han havde slig en urimelig glup hund, Deres far. – Og den hunden … hented anden op igen
     (Henrik Ibsen Vildanden 84 1884)
  • al respekt for stamtavler og hvad dertil hører. Men tiden er ikke for den slags sysler
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 23 1886)
  • jeg synes her lugter lavendler … Men den lugt har kanske tante Julie ført med sig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 99 1890)
  • går det ikke, så går det ikke. Der er ikke noget at snakke om den ting
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 116 1899)
  • substantivisk om person (barn)
     
    det var da den mindste hos major Brager blev døbt, og den var snart aaret
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 49)
  • Hitler hadde sett for seg at blonde, høyreiste mennesker var andre totalt overlegne, enda han selv ikke tilhørte den typen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • men det er selvfølgelig ingen fra den tiden som jobber der nå
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
UTTRYKK
den gang
 | den gangen
se gang
den tid, den sorg
se sorg
___ hundre og den tid
se tid
1.2.1 
muntlig, substantivisk, brukt hånlig, ironisk eller humoristisk om ytring som noen nettopp er kommet med
EKSEMPLER
  • den var god!
  • den var ikke dårlig!
  • den går ikke!
  • ta ikke den!
  • tar du den?
SITAT
  • aanei, far! Jeg skal nok passe min skolegjerning. De skal ikke faa noget at klage. Nei da. Den var ikke heldig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 19)
1.3 
brukt fremhevende i konstruksjon med ekstraposisjon
1.3.1 
især poetisk eller muntlig, oftest noe trykksterkt, for å ta opp igjen et ledd foran setningen, som består av et vektlagt ikke-personlig felleskjønnsord eller en substantiv- eller pronomenfrase
SITATER
  • men denne strid for troen, den er jo min fremtids bedste drøm!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 82 1873)
  • og skolen, den skal holdes i salen, hvor de skældte mig ud for en folkefiende
     (Henrik Ibsen En folkefiende 217 1882)
  • du mener vel, at lykken, – den finder vi aldrig mere
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 127 1895)
1.3.2 
muntlig, etterhengt en setning, ofte noe mindre trykksterkt, for å ta opp igjen setningens (substantiviske eller pronominale) subjekt
SITATER
  • nå ja, – vinteren er jo lang, den
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 148 1896)
  • ja, samvittigheden – den kan være fæl, den, sommetider
     (Henrik Ibsen Gengangere 88 1881)
  • om person
     
    bedstemor nikket fornøiet: «Duus, hører De det, hun er ikke borte den.»
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 19 1915)
  • for en filippiner i Sveits er en arbeidstillatelse gull verdt, den
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
1.4 
brukt attributivt og nokså trykklett (muntlig også med tillegg av her eller der, herre eller derre), for å betegne betydningsinnholdet av substantivet som den står til, som noe kjent, nærværende, men især (sammen med intonasjon og mimikk) for å gi uttrykk for den talendes (oftest negative) holdning til det som substantivet betegner
EKSEMPEL
  • har han nå begynt med den drikkingen igjen!
SITATER
  • det er underligt med den menneskeart
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 77)
  • det var da nifst med den der branden
     (Johan Bojer Samlede verker V 7)
  • du kan ikke gå hjem i den kulda her, du har jo bløtt hår og greier
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • den der forakten han har for alle, mangelen på respekt for folk
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
  • han kunne drive meg fra vettet med den der uutryddelige rausheten sin
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
1.4.1 
foran personbetegnelse eller egennavn
EKSEMPEL
  • den tullingen!
SITATER
  • nu er den djævel strøgen sin vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 42)
  • Jøsses, – Jøsses. Den frøken West. Slig, som hun kan snakke iblandt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 57 1886)
  • jeg har nok truffet den der agurken før idag
     (Vilhelm Krag Baldevin 15 1925)
  • han havde altid saa meget for, den Justus
     (Amalie Skram Samlede Værker II 550)
  • hun har forlovet sig med den der Gram
     (Sigrid Undset Jenny 138 1911)
  • aa, den Ola Træet, den fordømte Ola Træet!
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 81 1919)
1.4.2 
til substantiv som står som apposisjon
SITATER
  • jeg har nu fåt portkonen op til at skure efter ham, den grisen
     (Henrik Ibsen Vildanden 96 1884)
  • det har han nok sikkret sig, han, – den mosjøen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 147 1892)
1.4.3 
litterært, til substantiv som angir en viss ubestemt (og ubetydelig) mengde og som står fremfor et annet substantiv
SITAT
  • [vi skal] lade den smule bank her i fremtiden være i fred
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 30 1874)
     | den lille banken, den fillebanken
    ; jf. en smule
1.5 
brukt attributivt eller substantivisk, (mer eller mindre) trykksterkt, med tilknytning til et etterfølgende, nærmere bestemmende ledd
1.5.1 
til infinitivskonstruksjon
SITATER
  • nå, så får vi altså den glæde at skikke herr proprietariussen afgårde som storthingsmand
     (Henrik Ibsen De unges forbund 65 1874)
  • gør mig den tjeneste, ikke at tale et ord til nogen om denne dumme historie
     (Henrik Ibsen De unges forbund 209 1874)
  • vil De være af den godhed at anvende Deres indflydelse til fordel for mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 55 1879)
  • jeg tok meg den frihet å tømme postkassen
     (Knut Faldbakken Bad boy 274 1988)
  • noen mannfolk reiste til og med av sted i den hensikt å ta opp kampen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • jeg hadde etterhvert lagt meg til den vanen å spise alene
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
1.5.2 
til at-setning
SITATER
  • den ting er sikker, at gjort er gjort
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 81)
  • fejlen er den, jeg har været for from
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
  • saken er den at jeg er skikkelig i beit for folk
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • forskjellen var den at jeg nå var utkjørt også psykisk
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
1.5.3 
til preposisjonsfrase
SITATER
  • jeg liker den med banan best
     (Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)
  • oj, se den regnmakeren med penisfutteral og kurven full av kobraslanger!
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • hvis du tenker på den historien om Jonny, så er jo slikt bare barnslig
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
1.5.4 
til relativsetning
SITATER
  • den dag, da intet mer vi har tilovers
     (Henrik Ibsen Catilina 20 1875)
  • Hedvig, å ræk mig den knibetangen, som ligger på hylden
     (Henrik Ibsen Vildanden 105 1884)
  • [rypesteggen] flaksed kaglende, forskræmt, fra den knart, hvor han sad gemt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • se den gamlingen som står der og glor
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • jeg skal like å se den dyrevenn som vil danne vernegrupper for den afrikanske bilharzia-parasitten
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • det viste seg at [avisen] ikke satt på mer enn den videoen der Holtedahl selv deltok
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • jeg er kommet i den alderen hvor jeg ikke lenger sier «jenter»
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
1.5.4.1 
brukt substantivisk i forbindelse med en etterfølgende relativ subjunksjon for å betegne en ubestemt person (eller en person som først blir nærmere bestemt ved setningssammenhengen), især i setninger med mer allmenngyldig innhold
EKSEMPEL
  • han er ikke den som sier nei til et glass
SITATER
  • vel den, der kunde glemme
     (Henrik Ibsen Catilina 54 1875)
  • hver den, som ser Jehova, dør!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 169)
  • den, som står bagved og styrer slæden, det er gamle Lundestad
     (Henrik Ibsen De unges forbund 10 1874)
  • understyrmanden var nok den, som havde dræbt ham
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 75 1888)
  • det sto respekt av den som var født på [gården] Stein
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • den som ringte hadde skjult nummer
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.5.4.2 
i elliptisk vending (uten hovedsetning) som uttrykker et (uoppnåelig) ønske
SITATER
  • ja, den, som havde Deres styrke!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 53 1879)
  • den som kunde faa vaske sig. Og faa litt frokost
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 219 1919)
  • den som hadde en kvinne!
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
1.5.4.3 
også med utelatt subjunksjon i nødvendig relativsetning (når det ikke er subjektet som er underforstått)
EKSEMPEL
  • når får jeg den boken du lovet meg?
SITATER
  • jeg er ikke den, De synes at tro
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 250)
  • der var ikke den ting, du veg tilbage for
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 97 1896)
     | jf. ikke den ting
  • kallene stemte mandjevnt paa den, de var vant at stemme paa
     (Johan Bojer Samlede verker I 62)
  • ikke [ta] den veien dere først kommer til
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • kunsten å si det du vil si, og på den måten du vil
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
1.5.4.4 
foreldet, poetisk, med utelatt relativ subjunksjon også når subjektet er underforstått og den står i umiddelbar forbindelse med et substantiv brukt om ubestemt person
SITAT
  • den kjetter er idag, imorgen er profet!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 95 1908)
1.5.4.5 
med utelatt da foran attributiv tidssetning
SITAT
  • hvem var jevnhøj med Harald Hårfager, den tid der sad en konge på hvert næss
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 139 1872)
     | jf. også den gang (subjunksjon)
1.6 
brukt trykksterkt, men uten tilknytning til situasjon, til noe foregående eller til noe etterfølgende
UTTRYKK
den eller den
 | den og den
brukt ubestemt, substantivisk (især om person) eller attributivt
  • man spørger ikke længere om hvorledes en formue er erhvervet … man spørger blot: hvormeget er den eller den værd?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
  • dere [er] flagrere og erobrere som tar den og den
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 273 1927)
  • faren min nikker og spør om moren til den og den har kommet seg etter lårbeinsbruddet og går det ikke bedre med sønnen nå?
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • fantasien spoler fremover, han skimter sekvenser, så og så lange, for å oppnå den og den effekten
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • jeg [blir] like oppgitt hver eneste gang en eller annen professor i strafferett går ut i avisen og slår fast at den eller den dommen er feil
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
den og den
eufemistisk
 fanden
  • jeg har ikke noget at skaffe med nissen, og kommer han til mig, skal jeg den og den tage mig, nok føise ham på døren
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn 76)
1.6.1 
muntlig, attributivt, med (underforstått) adjektiv, som uttrykk for noe imponerende eller på annen måte oppsiktsvekkende
 | jf. litt av en
SITATER
  • jf.
     
    det risler mei underlig ned gjemmen ryggen, og jei føler alle mine muskler paralyseres ve det glimte i de øjnene, og det smile om den munnen og den klangen i den stemmen
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 315 1903)
  • moren hans var den dama
     (Sverre Knudsen Rask 65 1992)
  • han har den dødsdeilige kroppen og den stemmen
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 9 2004)
  • som liten var hun den pøbelen – sparka og slo og beit og klorte
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 10 1990)
  • ei sotsvart gryte med dén diameteren ble plassert midt på bordet, så de kunne forsyne seg etter behov
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
brukt trykklett som personlig pronomen med betydningsinnhold fra et foregående (ikke-personlig) felleskjønnsord
 | jf. det
SITATER
  • muntlig, i formen ’en trykklett etter verb
     
    [kjærligheten] er en hvidvejs, vokser under sneen; først når den springer ud, får verden se ’en
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 89 1873)
  • jeg har plantagen samt dens hele besætning solgt med hår og hud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
  • om høsten, da grågåsen fløj mod sør, han mødte den undervejs
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • solen skinned som den plejer
     (Henrik Ibsen Vildanden 125 1884)
  • en skål for Dem også, fru Tesman. Tak for sandheden. Den leve!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 138 1890)
  • og fossegrimmen i strømmens væld de gyldne harpestrænge svinger, – og Møllergutten lytter til dens spil
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 47)
  • hun tog efter kaapen, som forat klæde den paa
     (Knut Hamsun Sult 254 1890)
  • [gamlingen mente] det var stor synd, de hadde jalket denne hesten – slik en stridshingst han kunde været. Da maatte Kristin skryte litt av far dens, Ringdrotten
     (Sigrid Undset Husfrue 10 1921)
     | jf. jelke
  • han maatte gløtte paa fjøsdøren og se ind til kalven. Jo, den blev ganske bra
     (Hans Aanrud Fortællinger I 117 1923)
  • bikkja er lydig, den drar til seg tunga
     (Kim Småge Containerkvinnen 8 1997)
  • himmelen ble indigoblå, før den fikk et fiolett og deretter blekrødt skjær
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • det var en utrolig liten baby [og] den sov hele tiden
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 73 2018)
2.1 
i angivelse av klokkeslett
 klokken
SITAT
2.2 
med betydningsinnhold fra et etterhengt (og trykktungt) ledd
SITAT
  • den bed forresten stærkest paa Jon, denne kamp
     (Hans Aanrud Fortællinger I 116 1923)
3 
foreldet, brukt som relativt ord i unødvendig relativsetning (mest som objekt, sjelden etter preposisjon)
SITATER
  • [han] modtog taus den stoppede pibe af sin hustu, den hun … selv tændte med en fidibus
     (Jonas Lie Rutland 125 1880)
  • nu havde han faaet sin opgave, den han frivillig i tankeløs letsindighed havde paatat sig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 503)
  • [hagen] var indhegnet af en tæt, graa skigard, bag den en forvokset syrinhæks kvister strittede
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 38)
4 
brukt trykklett og bestemmende foran et attributivt adjektiv (eller et determinativ)
 | kalt adjektivets bestemte artikkel
EKSEMPLER
  • den unge mannen, kvinnen
  • den nedre, øvre delen
  • Den norske kirke
SITATER
  • kong Lear på den vilde hede
     (Henrik Ibsen Digte 2 1875)
  • foran adjektivisk brukt genitivsform
     
    den fandens Peer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 26)
  • forlovet mand er tabt for venners lag; det er nok kærnen i den hele sag
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 100 1873)
  • pappa døde den 29. september
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 61 1879)
  • den hellige Krist
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 30 1883)
  • den gode gud
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 26 1890)
  • jeg var ble’t så nervøs i den senere tid
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 97 1899)
  • den første sne faldt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 27 1917)
  • den isete riggen uler og skriker i vindbøiene
     (Johan Bojer Samlede verker I 81)
  • [Vestby] har den rigtige arten
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 33)
  • den nye formannen het Jagland
     (Atle Næss Innersvinger 186 2002)
  • det var rett etter den store nordiske krig og den spanske arvefølgekrig at Vardøhus ble bygd opp på nytt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4.1 
poetisk, med etterstilt adjektiv (og den direkte tilknyttet substantivet)
SITAT
  • ved strengeklang træder vi dansen den nat så lang
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 44 1883)
UTTRYKK
på bølgen den blå
se bølge
4.2 
med et adverbielt ledd innskutt mellom den og adjektivet
EKSEMPEL
  • den fullstendig ødelagte bygningen
SITAT
  • den i overkant harde treningen
     (Aftenposten 16.06.2006/del 4/6)
4.3 
med adjektiv (ofte ordenstall) etterstilt, i allmennspråk mest ved navn på regenter
EKSEMPLER
  • Magnus den gode
  • Haakon den syvende
  • Olav den hellige
4.4 
uten substantiv, med substantivert adjektiv (eller determinativ)
SITATER
  • han skulde ikke være den odelsbårne?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
  • den ene hånd vasker den anden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 115 1874)
  • tak, Lundestad! De er dog den gamle!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 224 1874)
  • er ikke verden overalt den samme?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 132 1873)
  • jeg er levende lænket til den døde
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 179 1892)
  • jeg kaster mig lige i armene på – på den første den bedste!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 74 1895)
  • foreldet, sjelden
     
    den vedkommende
     (Jonas Lie Rutland 283 1880)
  • det var da den mindste hos major Brager blev døbt
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 49)
  • Den Skinbarlige selv
     (Hans Aanrud Fortællinger I 10 1923)
     | djevelen
    ; jf. skinnbarlig
  • den ene [lå] paa nakken av den andre
     (Johan Bojer Samlede verker I 8)
  • høytidelig tar han den gamle i hånden
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • du er den beste av dem
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
UTTRYKK
den onde
se ond
4.5 
i uttrykk hvor det er tenkt på en gruppe eller klasse heller enn på en enkeltperson
SITAT
  • den fattige sulted, den rige led savn
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
4.6 
foreldet eller arkaiserende, (etter tysk mønster) brukt som foranstilt bestemt artikkel ved substantiver (uten at det kommer et adjektiv imellom eller etter)
EKSEMPEL
  • religiøst språk
     
    Johannes den døper
     | Johannes døperen
SITATER
UTTRYKK
den dag i dag
se dag
4.7 
især religiøst språk, med genitivsform mellom determinativ og substantiv
EKSEMPEL
  • den guds mann
SITAT
4.8 
til substantiv med apposisjon
EKSEMPEL
  • i nattverdliturgien
     
    den Herre Jesus Kristus
SITAT
UTTRYKK
i morgen den dag
se morgen