Det Norske Akademis Ordbok

hviske

hviske 
verb
MODERAT BOKMÅLhvisket, hvisket, hvisking
preteritum
hvisket
perfektum partisipp
hvisket
verbalsubstantiv
hvisking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hviske, av gammeldansk huiske; jf. kviskre
BETYDNING OG BRUK
1 
snakke uten at stemmebåndene kommer i svingning, uten stemmelyd
EKSEMPLER
  • han snakket så lavt at han nesten hvisket
  • hviske til noen
SITATER
  • det onde vokser i mig: had og hævn hvisker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 56 1873)
     | frister hemmelig mine tanker
  • [de] taler hviskende sammen
     (Henrik Ibsen Catilina 78 1875)
  • [meddelelsen er] gåt hviskende fra mund til mund
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 205 1877)
  • hendes stemme var blevet hviskende
     (Jonas Lie Rutland 125 1880)
  • «Kvældsgrøten er paa bordet», kvisket konen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 141)
  • overført
     
    labbene bare kvisket når de trådte
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 9 1926)
  • den som hvisker lyver, mumler Laura
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hun hvisket stille for seg selv, – hvis Gud vil
     (Victoria Kielland Mine menn 23 2021)
  • hvis dere hvisker om meg, vil jeg gjerne høre hva dere sier
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 78 2021)
1.1 
transitivt
 fremsi, si, ytre lavt, uten stemmelyd
EKSEMPEL
  • hviske noe til noen
SITATER
  • Hedvig (hvisker med armen om hans hals): «Å du snille, snille far!»
     (Henrik Ibsen Vildanden 137 1884)
  • hun strakte armene mot meg og hvisket gode ord i øret mitt
     (Per Wollebæk Forleden dommedag 55 1951)
  • slik kunne han stå, og stille hviske hennes elskede navn
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 258 1956)
  • «Hvem er det?» hvisker Tommy bak meg
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 95 2021)
  • jeg fikk lyst til å rope etter henne i trappen, men i stedet hvisket jeg halvhøyt navnet hennes
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 23 2022)
UTTRYKK
hviske noen noe i øret
gi noen et hemmelig råd, informasjon i en sak
2 
overført
 snakke lavt og fortrolig
; snakke i hemmelighet
; spre rykter
; mumle
SITATER
  • der hviskes om en stor ruin
     (Henrik Ibsen De unges forbund 152 1874)
  • menighetskvinnene [hadde] hvisket stygt bak ryggen til Ansgar fordi han drakk
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
hviske i krokene
sladre
  • her må jeg gå og lade mig tage under armen af Ole Persen og Per Olsen, må hviske i krogene med dem, drikke dramme med dem, slå en latter op over deres Bajerøl-vittigheder, være dus med seminarister og slige halvstuderte røvere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 149 1874)
  • meget er hvisket i krogene om Mendelssohns og Schumanns indbyrdes personlige stilling til hinanden
     (Edvard Grieg Artikler og taler 134)
  • var det noen som skulte, som hvisket i krokene?
     (Johan Borgen De mørke kilder 82 1956)
  • om maskinisten ble det hviska og tiska i krokene om at han i fremmede havner hadde stått i med smågutter
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 527 2012)
hviske og tiske
se tiske
3 
poetisk, med ikke-personlig subjekt, særlig om vind
 gi en (sakte hvislende, dempet) lyd (som minner om hvisking)
; hvisle
SITATER
  • utenfor hvisker blæsten i gamle, vemodige trær
     (Arnulf Øverland Brød og vin 60 1924)
  • luften fylles av det stille suset fra tusen hviskende blader
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)