forgjeves
adverb, adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårje:´vəs]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorgeves, av eldre vorgevens (tilsvarer tysk vergebens), til perfektum partisipp vorgeven 'gitt som gave', med adverbielt -s, av genitivopprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
adverb
uten resultat
; til ingen nytte
EKSEMPEL
-
gå forgjeves
SITATER
-
Hedvig er ikke død forgæves
-
mot en slik kvinne [Alkmene] kjemper selv gudene forgjeves
-
jeg kjempet forgjeves mot uvirkelighetsfølelsen(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
UTTRYKK
den venter ikke forgjeves som venter på noe godt
se vente
2
adjektiv
nytteløs
; fåfengt
; som ikke bringer resultat
EKSEMPLER
-
et forgjeves forsøk
-
flere forgjeves fremstøt
SITATER
-
forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!(Fork 1,2)
-
havde bispen fået tale, – dog, nu vilde det være forgæves
-
det forgæves skridt, – som jeg engang lod mig henrive til
-
flekkene av lysegrønt gress … så fremdeles ut som åpne sår efter naturens forgjeves kamp med anleggsmaskinene
-
et forgjeves forsøk på å ufarliggjøre noe som skremte vannet av en(Jan Kjærstad En tid for å leve 169 2021)