Det Norske Akademis Ordbok

utforske

utforske 
verb
BØYNINGutforsking, utforskning
ETYMOLOGI
etter tysk ausforschen; se også utforskning
BETYDNING OG BRUK
undersøke, granske, iaktta (for å lære noe grundig å kjenne, finne dets virkelige vesen e.l.)
SITATER
  • kongen i Jeriko fikk melding om at det var kommet noen israelitter om natten for å utforske landet
     (Jos 2,2)
  • jordens grunnvoller der nede kan utforskes
     (Jer 31,37)
  • [han] udforskede hendes ansigt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 217)
  • du tilbringer dine nætter med at udforske de hedenske hemmeligheder i Eleusis
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 79 1873)
  • Hedvig ser forknyt snart på den ene snart på den anden som for at udforske stemningen
     (Henrik Ibsen Vildanden 184 1884)
  • han så på henne, utforskende, oppdagende, men uten ømhet, passivt innefra
     (Nils Johan Rud Markus og bålene 52 1951)
  • en ung og lovende sosialantropolog fra Tikopia til Norge for å utforske de innfødtes levevis
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet 91 1994)
  • vitenskapsmannen [Franz Anton Mesmer] utforsket magnetismen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)