Det Norske Akademis Ordbok

høre

høre 
verb
BØYNINGhørte, hørt, høring
UTTALE[hø:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form høre, av gammeldansk høræ, tilsvarer norrønt heyra, jf. nynorsk høyre; se også høres
BETYDNING OG BRUK
(være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene
EKSEMPLER
  • høre godt
  • hverken høre eller se, hverken se eller høre
  • han hører dårlig på venstre øre
  • han satt for langt borte fra talerstolen til å kunne høre
SITATER
  • blinde ser … og døve hører
     (Matt 11,5)
  • umuligt! Du har hørt fejl!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 113 1877)
  • livsløgnen? Jeg hørte ikke rigtig –?
     (Henrik Ibsen Vildanden 209 1884)
  • han hørte vist uhyre fint
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
1.1 
med objekt
 oppfange, bli oppmerksom på (lyd)
; oppfatte (ord, tale)
EKSEMPLER
  • kan du høre hva jeg sier?
  • han hadde begynt å høre stemmer
SITATER
  • jeg ræddes for at høre lyden af mine egne ord
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 122 1872)
  • mine sanser bytter virksomhed; jeg hører klarhed og ser toner
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 119 1873)
  • [jeg] lukker mellemdøren, så hører jeg ingenting
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 93 1879)
  • ([hun] lytter pludselig og råber:) «Der hører jeg ham!»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 174 1896)
     | lyden av hans skrittene hans
  • jeg hørte lydløsheden
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 10 1899)
  • jeg må stramme meg opp for å snakke så han hører meg
     (Kari Bøge søster, Viviann 43 1988)
  • jeg hører bare prestens dype røst, og hele menigheten som svarer «amen»
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • sydd den selv; nå hadde jeg hørt det også!
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
1.1.1 
i uttrykk med objekt og objektsinfinitiv
SITATER
  • jeg hører ham gå ovenpå
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 22 1896)
  • jeg hørte henne åpne og lukke ytterdøren
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)
UTTRYKK
høre gresset gro
oppfatte lyder godt (f.eks. når det er svært stille)
  • det var så stille at man kunne høre gresset gro
  • «Jeg lyer paa græsset, for jeg har slig hørsel, at jeg hører det gror,» sagde han, og saa bad han, om han fik lov til at være med paa skibet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 86)
ha hørt en fugl synge om noe
se fugl
høre en lus/loppe hoste
se lus, loppe
lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, taler)
SITATER
  • tal, Herre, din tjener hører!
     (1 Sam 3,9)
  • – Fortsett, sa han. Jeg hører
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
UTTRYKK
høre etter
1 
(oppmerksomt) lytte etter eller til (noe, noen)
2 
oppmerksomt følge med i det som blir sagt
; være oppmerksom
  • høre etter i timen
ikke ville høre på det øre
se øre
høre med et halvt øre
se halv
2.1 
overvære for å lytte til
; være tilhører ved (en fremførelse, forestilling e.l.)
EKSEMPLER
  • høre preken
  • høre en forelesning
  • høre «Carmen»
SITAT
  • – Det er en sang du bare må høre, sa han, han gikk bort til cd-spilleren
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 10 2000)
2.1.1 
med personlig objekt som betegner taler, sanger, musiker e.l.
EKSEMPEL
  • jeg gikk for å høre Pavarotti
SITATER
  • som å høre Johan Nygaardsvold i arkivopptak fra London
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 103 1992)
  • det er sikkert fem år siden jeg hørte et norsk band live
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 46 1997)
2.1.2 
brukt med preposisjonsfrase (også uten utfylling) eller adverb
UTTRYKK
høre på (noen/noe)
1 
lytte til (noe(n))
  • de var til stede bare for å høre på
  • hun hører på nyhetene hver morgen
  • du skal ikke afbryde mig. Du skal bare høre på, hvad jeg siger
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 165 1879)
  • [de] sidder udenfor og hører på musiken
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 56 1888)
  • han [hadde] måttet sitte og høre på hennes utlegninger om … kjærlighetshistorier og barnefødsler
     (Knut Faldbakken Eksil 118 1997)
  • han snakket, jeg hørte på
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
2 
ironisk, i imperativ
høre noe an
foreldet
 lytte til noe
 | jf. anhøre
høre til
litterært, foreldet eller arkaiserende, oftest med trykksterkt til
 lytte (oppmerksomt) til
  • hør til, Sigurd, hvad jeg vil sige dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 13)
  • [han] havde hørt til med et tvungent smil
     (Amalie Skram Samlede Værker II 430)
brukt i setning som i spørsmålsform gir en (truende) påminnelse om å merke seg (og lystre) en befaling e.l.
SITATER
brukt i imperativ for å be en lytte eller for å vekke noens oppmerksomhet for noe man vil si, for en henvendelse, en formaning e.l.
EKSEMPEL
  • nei, hør nå her!
SITATER
  • hys! Hør! – De må være nede ved Gejtebroen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 163 1872)
  • hør, sig mig, Malkos, – du er visst en af galilæerens tilhængere?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 302 1873)
  • hør, – fortæl mig et af dine eventyr
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 13 1874)
  • hør nu, kære Arnholm, – nu vil jeg sige Dem en ting
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 32 1888)
  • å, hør her! Ligger Ragnars tegninger derinde?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 24 1892)
  • hør bare, som ternen skriker paa sundet
     (Gabriel Scott Kilden 11 1918)
4.1 
nå sjelden brukt i imperativ av tilhører ved en tale som uttrykk for tilslutning til en uttalelse fra taleren
SITAT
  • Adjunkt Rørlund: «De er dette samfunds grundpille i eminent betydning.» – Stemmer: «Hør, hør, bravo!»
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 195 1877)
få vite
; gjøres kjent med
; erfare
EKSEMPEL
  • høre nytt
SITATER
  • flygt! Du hører jo, det haster
     (Henrik Ibsen Catilina 110 1875)
     | jeg (vi) sier deg jo det haster
  • skulde du ha’ hørt sligt, Katrine!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 180 1882)
  • jeg hører, De kan retouchere, fru Ekdal
     (Henrik Ibsen Vildanden 115 1884)
  • nu har jeg da aldrig hørt magen!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 161 1886)
  • jeg vil ikke, hører De jo!
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 120 1888)
     | sier jeg Dem jo
  • brukt absolutt, uten objekt
     
    ja, nu skal du bare høre!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 218 1896)
     | nå skal du få vite nytt, nå vil jeg fortelle deg sammenhengen e.l.
  • man har jo baade læst og hørt at Shakespeare skal være en stor forfatter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 270)
  • «De spotter mig!» – «Nei nu har jeg hørt det ogsaa!»
     (Bernt Lie Mot Overmagt 87 1907)
  • nå skal du bare høre for en dum og enfoldig mamma du har
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • der kan du høre Nils, slik blir det i framtida
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • hun fortalte Oline om engelen og fikk høre at det var bespottelig
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • denne mannen fisket fordi han hadde hørt at det var balsam for sjelen
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • [hun] får høre hvem det er som har malt [dukken] med så stor akkuratesse
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • jeg må bekjenne at jeg faktisk ble lettet da jeg hørte at unge Leonard Schjelderups død skyldtes et mord
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • eg begynte nesten å grina, skrev hun, og det likte jeg å høre
     (Helene Uri Stillheten etterpå 89 2019)
UTTRYKK
la seg høre
1 
opptre (for publikum) med tale, sang eller musikk
  • «Hornforeningen» agter at la sig høre
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 180 1888)
  • han lar seg høre over høyttalerne nå
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2 
være verd å ta i betraktning
; gå an
  • du vil se Franckes slag i ild og luer? Det lader sig høre
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1 P.Chr. Asbjørnsen)
     | om fyrverkeri som fremstiller slaget ved Leipzig 1813
  • friskpresset ananasjuice i desember, det lar seg høre
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • åtte mål på fem kamper i tippeligaen lar seg høre
     (VG 29.06.2015/6)
la høre fra seg
sende meddelelse, skrive brev e.l.
  • overført
     
    de [andre elevene] stillet ut, var i konkurranser, hadde stipendier og levet sine liv. Bare Sem lot aldri høre fra seg
     (Jens Bjørneboe Blåmann 82 1959)
  • de ble skilt etter åtte måneder og Hedvig kan prise seg lykkelig for at fyren aldri siden har latt høre fra seg
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
høre fra noen
få nyheter (f.eks. brev) fra noen
  • De skal få høre fra min advokat!
  • [jeg] vil nok være glad, om De nogengang sendte en liten underretning om ham til rhederiet hjemme, saa at min mand og jeg kunde høre noget fra ham
     (Jonas Lie Rutland 194 1880)
  • de skal snart høre fra mig!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 101 1882)
     | de kan snart vente svar fra meg (på tiltale, angrep)
  • det er lenge siden jeg har hørt fra henne
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
høre om noen/noe
få vite (noe) om (noe(n))
  • de hørte om vikingene i historietimen
  • det sidste, jeg hørte om ham, var, at han sad i arbejdsanstalten
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 31 1886)
  • den herren har en da hørt nok om før i tiden
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 149 1890)
  • [hun] lyttet til sladder, men når hun hørte om skilsmisser, arbeidsledighet, ulykker og plutselige dødsfall, angikk det henne bare fjernt
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • et navn han nevner, har sjøl hun hørt om
     (Kim Småge En kjernesunn død 30 1995)
  • bjørnejakt hører vi også om på Krokskogen
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen 27 1997)
høre noe til noen/noe
få informasjon (livstegn) fra eller underretning om noe(n)
  • siste gang man hørte noe til [undervannsbåten], var lørdag morgen
     (Dagbladet 1931/204/12/5)
  • jeg har ikke hørt noe til henne siden Asa døde
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
høre ille/ondt (for noe)
foreldet
 få kritikk (for noe)
  • han hadde fått høre ille for sin opptreden
  • han [fikk] høre så meget ondt i aviserne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 12 1877)
ha noe å la noen høre
foreldet
 ha skjellig grunn eller rett til å klandre noen
  • jeg synes ikke, de har noget at la’ Mortensgård høre
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 124 1886)
høre noe på noen/noe
skjønne, merke (på lyd, ord man oppfatter)
  • han hørte på tutingen at det var en stor båt
  • grejdt høres det på dig, at du er kongsmand
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 37 1872)
  • jeg hørte på aksenten at hun ikke var skotsk eller engelsk
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 157 2004)
  • han hører på henne at det er rett før hun begynner å gråte
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
5.1 
med personlig objekt
 få opplysninger, informasjon om (noen)
SITAT
5.2 
brukt med objekt og objektsinfinitiv med passiv betydning
EKSEMPEL
  • høre noen, noe nevne, omtale
SITAT
  • det klinger slemt at høre døden nævne, når vi skranter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 143 1873)
5.2.1 
brukt med objektsinfinitiv
 få muntlig informasjon
EKSEMPLER
  • jeg har hørt si at han vil gå av
  • høre tale, snakk om
  • ikke ville høre tale om
     | ikke tåle nevnt, absolutt benekte, stille seg absolutt avvisende til
SITATER
  • De har visst hørt tale om hende
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 171 1890)
  • har du om Memnonstøtten hørt fortælle, et billed af granit i Østerland
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 135)
5.2.2 
i forbindelser med perfektum partisipp
UTTRYKK
høre gjeti
se gjete
skaffe seg opplysning (om noe) ved å spørre
 forhøre seg (om)
EKSEMPLER
  • de var nede for å høre om båten var i rute
  • hun ringte for å høre prisen
  • jeg skulle høre fra far om han kunne få låne en hammer
SITATER
  • jeg vilde bare høre, hvordan det gik med maden
     (Vilhelm Krag Baldevin 78 1925)
  • jeg skulle til å spørre mer om krigen da han uventet ville høre om jeg fortsatt skrev
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
høre etter
oftest med trykksterkt etter
 ved spørsmål få greie på
; undersøke
  • aa, Nils! hør efter, hvad det er, de løber og snakker saa for deroppe paa dækket!
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
høre seg for
spørre seg for
; forhøre seg
  • gå blot omkring i dette land, og hør dig for hos alle mand
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 25)
høre seg om
særlig muntlig
 orientere seg (ved å spørre)
 | jf. se seg om etter
  • høre seg om etter værelse
  • jf.
     
    brug lidt erfaring; hør Dem om i livet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 142 1873)
     | spør dem De treffer, spør hvor De kommer
høre innom
mest muntlig
 avlegge (noen) et kort besøk (på vei til noe annet)
; se innom (noen)
  • jf.
     
    du skulde dog indom høre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 110)
  • jeg hørte innom hyrebassen, fikk meg jobb
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 433 1933)
  • gjennom de senere år var det blitt en vane hos meg å høre innom Thor på Galgeberg når jeg ruslet en tur i nabolaget
     (Aftenposten 23.01.2000/23)
særlig administrasjon, jus
 la (noen) fremføre sin mening, gi sin betenkning e.l.
; gi (noen) anledning til å uttale seg
 | jf. høring
EKSEMPLER
  • ingen avgjørelse vil bli truffet før de sakkyndige er hørt
  • man må høre begge parter i saken
7.1 
skolevesen
EKSEMPEL
  • læreren hørte ham i gangetabellen
SITAT
religion, særlig bibelspråk
 (lytte til og) gjøre til lags, hjelpe, forbarme seg over (noen som ber om noe)
; bønnhøre
SITAT
  • har jeg med Gud herinde talt? Har han mig hørt?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 164)
8.1 
(lytte til og) oppfylle (en bønn)
SITAT
  • mit ærend er en ydmyg bøn. Du sikkert vil høre den
     (Henrik Ibsen Catilina 43 1875)
8.2 
litterært
 lyde
; adlyde
; rette seg etter
SITATER
brukt med preposisjon eller adverb for å betegne eierforhold, tilknytning, forbindelse e.l.
UTTRYKK
høre til
1 
ofte med etterstilt til
 eies, besittes eller disponeres av
 | jf. tilhøre
2 
foreldet eller arkaiserende
 tilkomme
  • dennegang hører det os til, at sejre
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 173 1872)
3 
med adverbielt, trykksterkt til
 ha sitt hjem, høre hjemme (på et sted som er angitt ved stedsadverb eller preposisjonsfrase)
  • han hører til ude på det åbne hav
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 127 1888)
  • han hørte til paa en liten fjeldgaard
     (Johan Bojer Samlede verker IV 15)
  • [de] hadde holdt sammen under hele studietida, til tross for at de hørte til på forskjellige fakulteter
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
4 
regnes med til (blant)
; være innbefattet i
; være en del av
  • det hører ikke til faget hans
  • høre til den yngre generasjon
  • høre til en liden nation
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
  • jeg hørte engang til de radikale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 82)
  • til sommerhuset på Veierland … hørte fra begynnelsen av også en gammel låve
     (Karin Bang Av bokormenes liv 130 1985)
5 
være knyttet til, forbundet med noe
; henge sammen med noe
  • adjektivet får bøyning etter det substantivet det hører til
  • jf.
     
    al respekt for stamtavler og hvad dertil hører
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 23 1886)
  • jf.
     
    frokosten med den dertil hørende siesta
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
6 
bare være passende eller tenkelig i forbindelse med
  • sinnssyke mennesker i kjellere hører middelalderen til
     (Aftenposten 1933/322/6/2)
  • med adverbielt, trykksterkt til
     
    en bryllupsrejse hører jo ligesom til nutildags
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 14 1890)
     | er skikk og bruk
7 
være naturlig, spesielt eller nødvendig knyttet til
  • papirets digtning hører pulten til
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 63 1873)
  • til et ægteskab hører barnet også
     (Henrik Ibsen Vildanden 170 1884)
høre til huset
 | høre huset til
foreldet
 bo (fast) i huset
; være medlem av husstanden
høre med
ofte brukt i forbindelse med preposisjonsfrase med i eller til
 være innbefattet (som naturlig, nødvendig del eller ledd)
; være (naturlig, nødvendig) tilknyttet
  • høre med i en gjeng
  • det er sånt som hører med
  • det hører også med til min nye opdagelse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 165 1882)
  • en subjektiv følelse av å høre med i overklassen fører ikke nødvendigvis med seg … rikdom
     (Jan Sjåvik Arne Garborgs Kristiania-romaner 53 1985)
  • små ordensforstyrrelser er ikke uvanlige på en campingplass. Ekteskapelig krangel hører med
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • Geir foraktet middelklassen og middelklassens verdier, men visste godt at det var dem han selv hadde anammet, ved sin universitetskarriere og alt som hørte med den
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 544 2009)
høre blant/mellom
regnes blant
; ha plass blant
  • selv jeg hører mellem dem, som bragte det humane frem
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 144)
  • lenge hadde jeg innbilt meg at jeg hørte blant frøkens favoritter
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
høre sammen
danne en (naturlig) helhet
; passe (godt) sammen
høre under
 | høre inn under
være undergitt eller underkastet
; være henlagt under
; sortere under
  • en stor del av jorden hørte under kronen
  • saken hører inn under Justisdepartementet
  • jeg merket meg at bygningsmessig vedlikehold ikke hørte inn under helsedepartementet
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
høre dit
ha sin rette plass i den sammenhengen
 | jf. dithørende
høre hit
ha sin rette plass i denne sammenhengen
 | jf. hithørende
høre hjemme
se hjemme
10 
refleksivt
 
høre seg
 foreldet eller arkaiserende
 sømme seg
; passe seg
UTTRYKK
som det seg hør og bør
se burde
11 
foreldet
UTTRYKK
høre opp
 (etter middelnedertysk uphōren, tysk aufhören, grunnbetydning 'avbryte sitt arbeid, sin tale for å lytte til noe')
holde opp
 | jf. opphøre