øye verb BØYNINGøyde, øyd, øying preteritum øyde perfektum partisipp øyd verbalsubstantiv øying UTTALE[øi`ə] ETYMOLOGI til øye eller norrønt auga; se aue BETYDNING OG BRUK hugge eller bore øye (f.eks. i nål eller tømmerstokk) SITAT dialektalt han har hogget tømmer for 10 øre stokken, 12 alen lang som ble øksebarket og «auget» (Glåmdalen 1969/116/20/4)
