Det Norske Akademis Ordbok

klappe

klappe 
verb
MODERAT BOKMÅLklappet, klappet, klapping
preteritum
klappet
perfektum partisipp
klappet
verbalsubstantiv
klapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klappa; i denne betydningen etter engelsk clap; i denne betydningen jf. nedertysk klapp un klaar, tysk klipp und klar, opprinnelig brukt om forlovelse eller ekteskap og trolig med henspilling på de håndklapp eller håndtrykk som partenes foreldre gav hverandre for å besegle avtalen, 'helt ordnet, helt brakt i orden'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
slå (med eller mot noe) så det gir (gjentatt) smellende lyd
1.1 
slå håndflatene sammen så det gir en smellende, klaskende lyd
2 
om hjerte
 slå, banke (sterkt, hørlig)
3 
stryke kjærtegnende med flat hånd
4 
med en smellende lyd åpne eller lukke (noe som består av to deler som slår mot hverandre eller passer inn i hverandre)
5 
sjøfart, om skip, båt
slå (med eller mot noe) så det gir (gjentatt) smellende lyd
SITATER
  • [nissebukkene] klapper og banker: luk op, Peer Gynt!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
  • det raslet i riggen, en dinglende taugende klappet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 145)
     | jf. klapre
  • hun hadde klappet jorden [over graven] med hænderne
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 75 1917)
  • [vinden] klappet med et bord i låveveggen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 152 1919)
  • [utenfor] klapper barna sneen av sine ski
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 205 1919)
     | slår snøen av skiene ved å smelle dem med flatsidene mot hverandre
  • han satte over isen til Maridalsvannet og klappet sig bak til konstablene
     (Oskar Braaten Opover 56 1924)
UTTRYKK
klappe til
muntlig
 gi (noen) et (kraftig) slag med flat hånd eller neven
; klabbe til noen
 | jf. klapp
  • skal hun klappe til han, gi han en rett i øyet
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
klappe sammen/til
gjøre flatere
; slå sammen
1.1 
slå håndflatene sammen så det gir en smellende, klaskende lyd
SITATER
  • nogle hyssede, andre klappede
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 33)
  • han satt allerede på plass da salen begynte å klappe. Og den klappet lenge
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 51 1957)
  • [noen begynte] å klappe … enkelte slo ølkrus mot hverandre
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
UTTRYKK
klappe inn
bifalle forslag ved akklamasjon
klappe i hendene
 | foreldet klappe i hender
  • Hedvig (hopper og klapper i hænderne): «Å mor, mor!»
     (Henrik Ibsen Vildanden 61 1884)
  • [folkeklyngen] klapped høit i hænder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 154)
  • stå oppreist og klappe i hendene
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
klappet og klar
 | foreldet klar og klappet
helt ferdig
; helt i orden
  • ved nok et træf endnu klart og klappet blev [giftermålet]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 505)
  • saken [var] klappet og klar
     (Bernt Lie Mot Overmagt 112 1907)
  • alting var jo klappet og klart
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 201 1896)
  • en halv time før gjestene kom, var alt klappet og klart
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
om hjerte
 slå, banke (sterkt, hørlig)
 | jf. hjerteklapp
SITATER
  • me en volsom anstrængelse faar jei holt mei tilbake [fra å renne pannen i celleveggen], men hjerte klapper i angest, jei skjælver og hakker tænner, og kolsveden springer frem paa pannen
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 213 1903)
  • hendes hjerte klappet saa fort
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 36 1923)
stryke kjærtegnende med flat hånd
EKSEMPLER
  • klappe noen på kinnet
  • klappe katten, hunden
SITATER
  • din kærlighed er hård; den, som du klappe vil, du slår
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 87)
  • [han] stryger og klapper hende
     (Henrik Ibsen Gengangere 101 1881)
  • [mor] havde grædt og … kysset og klappet mig
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 306)
  • [brevene er] fulde av beskyldninger mod mig for at leve af gifte damers penge, at klappe mine værtinder for at bo billigt hos dem
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 67)
UTTRYKK
klappe noen på skulderen
vise oppmuntring, tegn på fortrolighet
  • Fogden: … (klapper ham på skulderen.) Lad dødt kun være dødt og glemt; en mand skal handle fast bestemt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 162)
  • Reins sønn fikk han bare klappe på skulderen
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • [jeg] ville bøye meg frem for å klappe ham på skulderen
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
med en smellende lyd åpne eller lukke (noe som består av to deler som slår mot hverandre eller passer inn i hverandre)
UTTRYKK
klappe igjen
muntlig, især i imperativ
 holde munn
  • hvorfor jugeru? spurte jeg. – Å, klapp igjen du, a!
     (Erlend Aas Fingerens bok 87 1992)
  • [en] redd jentunge som selvfølgelig burde … klappe igjen kjeften sin
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
klappe sammen
1 
smekke, smelle sammen, igjen
  • [han er] færdig med bogen og klapper den sammen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 9 1877)
  • Rita klapper kufferten sammen
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 12 1895)
  • hun klapper sammen boka, legger bort brillene
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 74 2017)
  • lærer Pedersen klapper hendene sammen og sier: «Nå er det nok snikksnakk! Nå begynner vi!»
     (Kathrine Nedrejord Lappjævel! 35 2020)
2 
intransitivt
 knekke, trykkes sammen
  • fyrgangen klappet sammen
     | ble klemt sammen (av damptrykket i kjelen)
3 
overført
 knekke sammen
; falle om
  • jf.
     
    det klapset sammen for henne
     (Peter Bendow Med egen inngang 109 1933)
  • du var nær ved å klappe sammen som en fjortis etter den første drinken
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • nå måtte jeg ha noen timers søvn, ellers ville jeg klappe helt sammen
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
sjøfart, om skip, båt
UTTRYKK
klappe langs
 | klappe (inn) til
legge til langs, ved en kai, et annet fartøy e.l.
  • [båten] klapper inn til kaien
     (Aftenposten 1935/176/1/4)
  • [skipet] var i ferd med å klappe til kai
     (Samtiden 2003/nr. 4 LBK)