Det Norske Akademis Ordbok

vi

Likt stavede oppslagsord
vi 
pronomen (personlig)
BØYNINGførste person flertall, avhengighetsform oss, eieform vår
UTTALE[vi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig gammeldansk form wi og gammelsvensk form vī, vīr (tatt i bruk i norsk fra ca. 1370); tilsvarer norrønt vér
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt personlig når man omtaler en gruppe (to eller flere) individer som man selv er en del av
EKSEMPLER
  • du og jeg – bare vi to
  • vi og våre nærmeste
  • det høljer ned på oss her vi står
  • vi var femten stykker på bussen
  • her er det vi (eller oss) som bestemmer
  • det er oss du leter etter
  • de er like flinke som oss (eller vi)
  • hver for oss
SITATER
  • sjelden
     
    her i Næsdalen skal ingen ting skyldes; her skal være saadan en paradisisk fredsommelighed, skal jeg sige os
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 230 (1843) Jørgen Moe)
  • din puls har banket min imod. Forente var vi blod i blod
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 23)
  • du og jeg, Hedvig, – vi to
     (Henrik Ibsen Vildanden 152 1884)
  • ud for dybet med os begge!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
     | bukken og meg
  • nu tak for alt ifra vi var smaa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 27)
  • [den ene av de to sjømennene sa:] jeg liker dig; vær med øs!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Geografi og kærlighed 123 1885)
     | tjenestepiken Anes replikk
  • hvis atte mor ikke hadde giftet sig med far, hadde vi vært oss da?
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 14 1936)
  • vi tre, Ole, Svein og jeg, hørte til de skikkelige [på skolen] som unngikk slik behandling [dvs. ørefiker]
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • vi satte oss ned og begynte samtalen
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • i avhengighetsform med refleksiv betydning
     
    pappa og jeg kranglet oss igjennom den første sommeren etter at mamma døde
     (Stig Aasvik Lofotveggen 72 2017)
     | jf. seg
2 
brukt mindre personlig når man omtaler en ikke-individualisert gruppe (sammenslutning, flokk, samfunn e.l.) som man regner seg til
; ofte med svekket betydning
EKSEMPLER
  • vi mennesker
  • vi som regner oss som europeere
  • vi [dvs. firmaet] har mottatt deres brev
  • vi [dvs. NRK, TV-selskapet] skal endre på det oppsatte programmet
  • vi har enkelte her som ikke vil innordne seg
  • nå skal vi bevege oss inn på et annet tema
SITATER
  • med én Ånd ble vi alle døpt et å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller fire, og alle fikk vi én Ånd å drikke
     (1 Kor 12,13)
  • vi ere en nation vi med, vi smaa, en alen lange
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 174)
  • det var en særlig lyksalig tid for os gutter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
  • hele herligheden faldt i fisk, som vi siger i trykkeriet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 51 1874)
  • i den yderste nød og fare vover vi læger så meget
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 219 1888)
  • vi væbner os det bedste vi kan
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 192 1872)
     | dvs. bymennene
  • denne sagen med vandværket … er så svært vigtig for os småborgere
     (Henrik Ibsen En folkefiende 56 1882)
  • stene har vort Norge nok af; vilddyr har vi og en flok af
     (Henrik Ibsen Digte 177 1875)
  • vi mænd fra nord forstår at føre vor krig igjennem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • vi voksne har ikke noget med vor barnetro at skaffe
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 175 1874)
  • [kvinnene] fordærver og forvansker livet for os
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 107 1896)
     | dvs. mennene
  • jf. skuespilltittelen
     
    Når vi døde vågner
     (Henrik Ibsen 1899)
  • hundene, som vi mennesker er så overmåde nær i slægt med
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
  • gu’ hjælpe os, det er nok ikke værd at snakke om samvittigheden
     (Henrik Ibsen Gengangere 88 1881)
  • Fru Stockmann: «Brev fra din bror.» (Rækker ham det.) – Doktor Stockmann: «Aha, lad os se.»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 40 1882)
  • Gud trøste og bære os
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 21 1895)
  • saa gaar det i verden. Gu’ naa’ os
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 12)
  • evigheds afkom og frø er vi alle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 138)
  • døren er vid-åpen. Vi ser ut i et trangt landskap
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 132)
  • en ungdom som er stærk og sund, er alt, vi ævner, én gang til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 169)
  • ja, vi elsker dette landet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • det var vi, som blev stedbørn paa jord
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 22 1919)
     | dvs. arbeiderne
  • tænk Dem, at vi sidder i teatret og ser Den stundesløse
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 117)
  • vi unge, vi som endnu er saa passelig unge
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 263)
  • vi, [Hitlers] nære tilhengere, bøier nu vaare hoder ved hans død
     (Aftenposten 1945/208/1/7 Knut Hamsun)
  • Vårherre hjelpe oss alle sammen hvis vi skal tro på slikt sludder
     (Morgenbladet 1951/57/3/6)
  • dessuten fører vi endel smukke imitationer, som har en forbløffende likhet med skindhansker
     (Bergens Aftenblad 1929/240/3/5–6)
  • da forslaget til statsbudsjett for 1951–52 ble lagt fram, brukte vi [dvs. avisen] temmelig sterke uttrykk om det
     (Verdens Gang 1951/61/2/1)
  • vi søker kvinner og menn som stadig tjenestegjørende konduktører. A/S Oslo Sporveier
     (Verdens Gang 1951/112/13/5)
  • og vi som er ute av trening får rikelig anledning til å trene på spebarnsstell
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • som lærere bør vi la oss inspirere av både Sokrates og Jesus
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
UTTRYKK
nå skal vi se
brukt overført, som uttrykk for nøling, ettertenksomhet e.l.
  • ja, nå skal vi se, hvem er det som mangler?
3 
brukt som ubestemt pronomen
 man
; en
EKSEMPLER
  • vi skal ikke skue hunden på hårene
  • skitt fiske, som vi sier
4 
høytidelig, brukt om en selv av høy øvrighetsperson (konge, pave e.l.) eller av annen person som tar seg selv høytidelig
 jeg
 | jf. pluralis majestatis
; først brukt av bysantinske keisere på 200-tallet e.Kr.
EKSEMPEL
  • vi Harald Norges konge
SITATER
  • [Kong] Sverre: «Vi takker dig (biskop Nikolaus) for saa frivilligt tilbud.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 69)
  • Vi Norges grundlovsmæssige konge Carl den II’den Johan, konge til Sverige, de gothers og venders
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 420)
     | forslag til ny titulatur for Norges konge
UTTRYKK
vi alene vide
 (med verbet i foreldet flertallsform, fra dansk vi alene vide 'bare vi (dvs. jeg) vet', forkortelse av formulering i et brev fra kong Frederik VI til danske borgere i 1835, opprinnelig brukt som uttrykk for om enevoldsmaktens formynderi)
brukt som karakteristikk av personer eller instans som (arrogant) vil bestemme alt selv
5 
brukt i innsmigrende, deltagende eller nedlatende tiltale, især til barn, pasient e.l.
; noen ganger spøkefullt
 du
EKSEMPEL
  • kom nå, så skal vi ta medisinen vår
SITATER
  • hvordan har vi det saa idag?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 213)
  • er vi endda sån’t et stort barn, hva?
     (Gabriel Finne To Damer 39 1891)
  • er det noget vi har paa samvittigheden?
     (Vilhelm Krag Baldevin 123 1925)
  • ei, ei lille jomfru, hvilken yndig kaabe vi dog har paa i aften
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 56 1900)