Det Norske Akademis Ordbok

"få seg"

100 treff

  • kulturredaksjon

    substantiv del av redaksjon i større avis med ansvar for kulturstoff ...
  • napp

    substantiv lett (og kort) søvn ...
  • skimil

    substantiv antall mil en person har tilbakelagt på ski i en bestemt tidsperiode ...
  • franskbrennevin

    substantiv franskt brennevin jf. konjakk ...
  • giftelysten

    adjektiv som er (sterkt) lysten på å gifte seg jf. giftegal ...
  • matpause

    substantiv pause (mellom økter), hvilepause hvor man spiser jf. spisepause, lunsjpause ...
  • gammelrock

    substantiv rock i stilen fra 1950-årene ...
  • livsnødvendig

    adjektiv som er nødvendig for å kunne leve ...
  • guling

    substantiv arbeider som tilhører borgerlig fagorganisasjon, jf. gul, asiat ...
  • bydeform

    substantiv imperativform ...
  • akevittflaske

    substantiv flaske som inneholder eller er beregnet på akevitt ...
  • bilverksted

    substantiv verksted for reparasjon og vedlikehold av biler ...
  • farmerklubb

    substantiv klubb i lavere divisjon som (etter bestemte regler) utveksler spillere med lag i høyere divisjon ...
  • lærerjobb

    substantiv jobb, stilling som lærer ...
  • serveringssted

    substantiv sted hvor det serveres mat og/eller drikke jf. spisested ...
  • tilslenge

    verb slenge (noe) til (noen) ...
  • brudepynterske

    substantiv kvinne som tar oppdrag med å pynte bruder med smykker o.l., som hun låner eller leier ut ...
  • bistro

    substantiv liten restaurant ...
  • fremtidsforskning

    substantiv forskning hvor man gir prognoser for utviklingen i fremtiden basert på studier av prosesser og tendenser i nåtiden ...
  • ligg

    substantiv samleie, person man har hatt samleie med ...
  • gapskratt

    substantiv brått og heftig latteranfall jf. gapskratte ...
  • streksmil

    substantiv smil med rett munn ...
  • drei

    substantiv (enkeltstående) dreining, vri, slag jf. dreis, dreie ...
  • atal

    adjektiv lei ...
  • enkommelig

    adverb enkom ...
  • matbit

    substantiv noe, litt å spise jf. matsmule ...
  • meteorologi

    substantiv læren, vitenskapen om atmosfærens prosesser og fysikk, især om vær og klima jf. klimatologi, værvarsling ...
  • snuppe

    substantiv liten, søt jente eller kvinne jf. snupp ...
  • svingom

    substantiv dans (for fornøyelse) ...
  • ungdomsdrøm

    substantiv løfterik (fremtids)drøm hos et ungt menneske ...
  • nenne

    verb få seg til, gidde orke ...
  • for at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon så, jf. for, fordi ...
  • tår

    substantiv (liten) slurk (av noe drikkelig, ofte alkoholholdig) jf. påtår, kaffetår, melketår ...
  • gullfisk

    substantiv (opprinnelig kinesisk) kultivert rødoransje til gul fisk i karpefamilien, vitenskapelig navn Carassius auratus, full person som har penger og som man kan snylte på eller...
  • forskrekkelse

    substantiv (plutselig) tilstand av skrekk, noe som skaper skrekk ...
  • sjark

    substantiv fiske- og transportbåt, oftest med motor og med styrehuset akter ...
  • bete

    substantiv munnfull, mindre stykke av noe ...
  • bekvemme

    verb være bekvem, behagelig for, (ikke kunne) bekvemme seg til ...
  • lure

    verb få en kort og lett søvn, dovne seg ...
  • støkk

    substantiv sterk og plutselig forskrekkelse jf. kløkk ...
  • nedlate

    verb la falle ned, sette seg ned, nedlate seg til (noe) ...
  • ukvinnelig

    adjektiv ikke, lite kvinnelig ...
  • halvliter

    substantiv halv liter (5 desiliter), en halv liter (av en bestemt drikk), i kartong eller flaske, en halv liter (fat)øl, servert i seidel eller stort glass ...
  • kjæreste

    substantiv person man er i et fast kjærlighetsforhold med ...
  • sorgløs

    adjektiv som er fri for, ikke gjør seg sorger og bekymringer, som ikke gir (økonomiske) bekymringer ...
  • ukjure

    substantiv grov uordentlighet og urenslighet, uordentlig, sjuskete personuvøren, vågal person (særlig gutt), udyr ...
  • begripelse

    substantiv det å begripe, oppfatte, evne til å begripe ...
  • dukkert

    substantiv (enkelt) neddukking i (eller under) vann, (raskt) bad, svømmetur ydmykende tilrettevisning (særlig til noen som har opptrådt hovent, altfor selvbevisst) ...
  • radius

    substantiv rett linje, avstand fra sentrum i en sirkel eller kule og ut til omkretsen (av sirkelen) eller overflaten (av kulen), forkortet r, avstand fra midtpunkt eller basis til yttergrense f...
  • utholde

    verb holde stand mot, gjennomgå, tåle la (tone, lyd) vare (forholdsvis) lenge jf. adverbet tenuto ...
  • mat

    substantiv føde, tilberedt føde, satt frem til et bestemt måltid, tid for spising, spiselig jf. månedsmat, smørbrød, jf. matpakke, matpapir, rett, n&ael...
  • alminnelighet

    substantiv det å være alminnelig, ordinær, banal uttalelse ...
  • krus

    substantiv drikkekar med hank på den ene siden (og tradisjonelt ofte med lokk), (lite) beger av papp eller plast, med eller uten hank, innhold(et) av et krus jf. ølkrus, stent&oslas...
  • tørst

    substantiv (menneskes, dyrs) trang til å drikke, til å få i seg væske, (jords, vegetasjons) mangel på, sterke behov for vann (regn) (brennende) trang, begjær ...
  • tilslag

    substantiv det å slå på, det å slå til, gå til aksjon slag med auksjonshammer som markerer at et bud er akseptert, stoff som tilsettes ved metallsmelting for...
  • forestille

    verb presentere (på en formell, høytidelig måte), (skulle) være en gjengivelse av, gi illusjon av, representere, oppføre (et teaterstykke) gi (noen) et inn...
  • blund

    substantiv (kortvarig) lett søvn, søvn (som bilde på død) ...
  • prestere

    verb betale (skatt, avgift e.l.), greie å skaffeyte (som prøve på dyktighet eller som resultat av arbeid), få (seg) til ...
  • gunstig

    adjektiv velvillig stemt (overfor noen), god (med hensyn til et bestemt formål) ...
  • fortjene

    verb tjene, være verdig, berettiget tilsom har gjort seg verdig, berettiget til påskjønnelse ...
  • orke

    verb ha krefter til (å foreta, gjøre), få seg til, utholde gidde ...
  • planet

    substantiv ikke-selvlysende, stort himmellegeme som beveger seg i lukket bane omkring en stjerne, panne ...
  • låne

    verb få seg overlatt til midlertidig bruk, få seg overlatt til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde overlate til midlertidig bruk, sende (...
  • latter

    substantiv det å le ...
  • rede

    substantiv tilholdssted for visse dyr, skålformet leie, tilholdssted, hvilested, rugested for fugl, laget (av fuglen) av materialer som strå, kvister, mose, tilholdssted, skjulested,...
  • skrekk

    substantiv sterk frykt, angst, sterk følelse av ulyst eller uvilje (overfor noe(n)) jf. forferdelse, gru, redsel, støkk, noe (person, gjenstand, handling) som virker skremmende ell...
  • bad

    substantiv det å bade eller bli badet, dåp, noe som strømmer eller bølger omkring noe(n) jf. dampbad, gytjebad, melkebad, det (den væsken) man bader i, kjemisk op...
  • stikk

    substantiv det å stikke(s) (især om den enkelte gang), merke, hull, sår e.l. forårsaket av stikking, avtrykk av gravert metallplate jf. dolkestikk, knivstikk, spydstikk, ...
  • gidde

    verb orke, ha lyst til, få seg til ...
  • vask

    substantiv det å gjøre ren eller bli gjort ren, enkelt tilfelle av at det vaskes, det å vaske, språkvask, vanskelighet jf. klesvask, oppvask, bilvask, trappevask, ansikt...
  • klippe

    verb skjære, korte av, dele opp med saks (eller med lignende redskap, maskin hvor to eller flere skjærende deler beveges mot hverandre), skjære, korte av eller jevne h&ar...
  • røyk

    substantiv synlig luftmasse som dannes og stiger ved (ufullstendig) forbrenning, noe tomt, flyktig og uvirkelig, dunst, rokk, gov det å røyke tobakktobakk, sigarett ...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • trøye

    substantiv (forholdsvis tettsluttende) klesplagg til overkroppen, jf. rundtrøye, uniformstrøye, sjømannstrøye, yttertrøye, islandstrøye, bindingstr&osl...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • pinne

    substantiv liten og tynn avbrukket kvist, jf. vedpinne, (forholdsvis) tynt, stivt stykke av tre eller annet materiale (med eller uten spiss) som tjener et bestemt formål, pinne brukt gjen...
  • selge

    verb overgi, overdra til eiendom mot økonomisk vederlag, betaling, mot materiell vinning gi avkall på, oppgi (noe edelt, noe av ideell verdi), prostituere seg til forskjell f...
  • type

    substantiv form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe vesener, gjenstander, fenomener e.l., skjematisk forestilling som uttrykker en tings vesen,...
  • utover

    preposisjon og adverb ut over, gjennom, ut over (og dekkende) (en overflate), i retning av og over, gjennom (fra et sentrum, utsiktspunkt e.l.), ut fra og nedover, fremover og gjennom (et nærmere ang...
  • dame

    substantiv (voksen) kvinne, voksen kvinne som i opptreden og klesdrakt bærer preg av en viss dannelse, ungpike (som virker voksen), kvinne som man er sammen med i et selskap, kjønns...
  • rømme

    verb gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.), gjøre rommelig, rommere klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk), ...
  • drikke

    verb helle, suge i seg (en væske) gjennom munn og hals, innta alkoholholdige drikkevarer (slik at man blir beruset), misbruke alkohol, feire med et (større) gilde, med fest...
  • telle

    verb bestemme, registrere antall enheter ved å peke ut, nevne, regne sammen, (høyt eller lydløst) nevne tall etter hverandre i tallrekkens orden, utføre telling,...
  • sur

    adjektiv vasstrukken, vannsyk, gjennområ, tung og ofte muggen, (betent og) rennende som har pH lavere enn 7, som har høy surhetsgrad, som har høy surhetsgrad jf. syre, med ...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • sen

    adjektiv langsom, som venter lenge, ikke forhaster seg, som krever lang tid (og er møysommelig eller vanskelig) som lar (lenge) vente på seg, på et tidspunkt som ligger ette...
  • venn

    substantiv person som man har fortrolig forhold til og ofte har (eller har hatt) kontakt med, jf. omgangsvenn, kamerat, person som står på ens side, er velvillig stemt mot en, klar ...
  • ærlig

    adjektiv ærefull, som ikke er fradømt sin ære, som gjelder, er bestemt for dem som ikke er gjort æresløse til forskjell fra uærlig, rettskaffen, som det ...
  • hjerte

    substantiv hul muskel som pumper blodet rundt i kroppen, hjertet tenkt som sentrum for livsfunksjonene, hjertet med den brystflate som dekker det sinn, (ens) innerste, dypeste sinn eller f&oslas...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...
  • nese

    substantiv ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene og er sete for luktesansen, snute (på dyr), oppmerksomhet jf. oppstoppernese, romernese, luktesans, teft, parfym&oslas...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 101 av 101 totalt