tunge - Det Norske Akademis ordbok

tunge

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; tungen, tunger

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

tungen

ubestemt form flertall

tunger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[to`ŋ:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt tunga

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

anatomi

avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne

1.1

i uttrykk som har med smakssansen å gjøre

1.2

i uttrykk for lyder som en lager med tungen (ofte for å demonstrere smaksfornemmelser, appetitt e.l.)

1.3

hos virvelløse dyr

munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr

1.3.1

poetisk, sjelden

spiss, stikkende brodd hos insekt

1.4

matrett, pålegg av tunge fra større slaktet dyr eller fisk

tunge som taleorgan

2.1

som uttrykk for folkesnakk, samtaleemne e.l.

2.2

mest bibelspråk eller litterært, metonymisk

taleorgan som bilde på det mennesket som bruker det

2.3

persons måte å ytre seg på eller velge sine ord på

2.4

talestemme

; røst

2.4.1

i flertall

stemmemidler brukt i sang

; sangstemme

2.4.2

poetisk

(dikters) røst, stemme (med tanke på evne til å finne vakre, riktige rammende ord, uttrykk e.l.)

2.4.3

litterært, sjelden, metonymisk

person som synger eller kan synge

2.5

mest bibelspråk

ord

; tale

2.6

mest litterært

språk

; mål

2.7

litterært, sjelden

tolk, uttrykksmiddel (for tanke, følelse e.l.)

spisst utløpende, slikkende eller spillende flamme eller lue

3.1

spiss figur av flakkende, spillende lys

3.2

bibelspråk

liten, smal, tilspisset figur av ild som etter Bibelens fortelling satte seg på hodet av hver apostel ved underet på pinsedagen, og som ble oppfattet som tegn på Den hellige ånd

utbuktning, fold, figur e.l., brukt i dekorativ kant f.eks. på drakt, tøy

4.1

midtre flik i (splitt)flagg

avrundet spiss, ende på rem

5.1

dialektalt

pløse

smalt og (forholdsvis) spisst utløpende stykke land, jord e.l.

6.1

lang, smal, buktet formasjon, ofte avrundet i enden, dannet av fjell eller land

overført, poetisk

spiss, odd (på sverd eller spyd)

overført

smal, tilspisset del av redskap, instrument

zoologi

flyndrefisk i tungefamilien med avlang kropp, rundt hode og små øyne

9.1

en(hver) fisk i tungefamilien

9.2

brukt som sisteledd i betegnelser for andre flyndrefisker

botanikk, brukt som sisteledd i betegnelser for planter

fiske, på kilenot

spiss som dannes av de ytre kalvene, og som tungebåndet går ut fra

jernbane

bevegelig, spisst avsmalnende skinnestykke i sporveksel

anatomi

avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne

EKSEMPLER

stikke ut tungen
ha belegg på tungen
huggormen har kløftet tunge
tobakken svir på tungen

SITATER

han [dvs. Lasarus] kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min [dvs. den rike dødes]

(Luk 16,24)
folk bet seg i tungen av smerte

(Åp 16,10)
[ormen] hugget med [hodet] hit og dit i luften og lot tungen spille

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 361 1925)

| jf. ormetunge og slangetunge
[gutten satte] tungen ut i kindet og vrængte øinene mot hende

(Sigrid Undset Kransen 32 1920)
i neste øyeblikk gled tungen hans opp til clitoris, og det gikk varme, vanvittige bølger gjennom meg

(Jens Bjørneboe Uten en tråd 65 1966)
den fremmede vætet leppene med tungen

(Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
jeg brenner meg på tungen og det svir langt opp i neseroten

(Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)

UTTRYKK

rekke tunge(n)

stikke tungen ut av munnen som uttrykk for (skøyeraktig) erting e.l.

hvem har dere moro med? Hvem geiper dere til og rekker tunge mot?

(Jes 57,4)
[han] vendte sig og rakte tungen ad ham

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 164)
[hun] rækker tunge af ham

(Sfinx Vi og Voreses 233 1899)
han sto der så trassig og rakte tunge mot overmakta

(Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)

bite seg i tungen

komme til å sette tennene i ens egen tunge (under anstrengelse e.l.)

en dump smerte, og hun visste at hun hadde bitt seg i tunga

(Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)

som uttrykk for anger (på noe man har sagt), gremmelse e.l.

jeg bed i min egen tunge

(Henrik Ibsen Samlede verker XIV 399)

| av sorg, gremmelse
bare noen uker seinere kunne han bitt seg i tunga over at han hadde sagt det på den måten

(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)

holde tungen rett i munnen

(konsentrere seg om å) holde balansen

bevare fatningen

; opptre kjølig, rolig, sindig

; passe på at alt blir riktig

Tone holder tungen rett i munnen når det gjelder som mest
nu gjaldt det at holde tungen ret i munden og ikke la sig mærke med nogenting

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 124 1892)
det gjaldt å holde tunga rett i munnen og ikke overse noe i iveren etter å gå løs på nye sider av saken

(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)

med tungen ut av munnen/kjeften

muntlig

i full fart

; andpusten

; heseblesende

med tunga ut av munnen og hjertet i halsen sliter vi med å holde følge

(Stavanger Aftenblad 16.12.2006/10)
denne dagen var ikke skapt for å halse gjennom terrenget med tunga ut av kjeften

(Aftenposten 15.05.2017/16)
jf.

der sætter han på sprang, med tungen af halsen

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 257)

tungen ut av vinduet

muntlig

(inntrykk av) noe som er tamt eller innholdsløst

efter denne spændende præsentation venter man sig vældige historier … men faar bare tungen ud af vinduet

(Amalie Pettersen Pettersens 30 1911)
slike ord som «De skal høre fra meg» [etter en teaterprøve], betyr så godt som tungen ut av vinduet eller noe i den retning

(Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 21 1945)
er saken liksom løst nå, da? Litt tunga ut av vinduet, må jeg si. Enkelt og greit og kjedelig

(Anne Holt Demonens død 144 1995)

1.1

i uttrykk som har med smakssansen å gjøre

EKSEMPEL

smelte på tungen

| se smelte

UTTRYKK

ha en fin tunge

ha fin, kresen smak

leske sin tunge

slukke tørsten

| jf. leske

1.2

i uttrykk for lyder som en lager med tungen (ofte for å demonstrere smaksfornemmelser, appetitt e.l.)

EKSEMPLER

smatte med tungen
smekke med tungen

1.3

hos virvelløse dyr

munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr

| jf. raspetunge

1.3.1

poetisk, sjelden

spiss, stikkende brodd hos insekt

SITAT

den fule sorgmyg, som sin tunge borer i mit hjerte

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 286)

1.4

matrett, pålegg av tunge fra større slaktet dyr eller fisk

| jf. oksetunge og torsketunge

EKSEMPEL

smørbrød med tunge

SITAT

røkt tunge og hjerte av reinsdyr

(Nordlys 14.06.2002/32)

tunge som taleorgan

| jf. snakketøy

SITATER

slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt

(Jak 3,5)
stammende tunge som ingen kan forstå

(Jes 33,19)
ingen rørte sin tunge mod nogen af Israels børn

(Jos 10,21; 2011: ingen våget å bruke skarpe ord mot israelittene)
båndet som bandt tungen hans [den døves] ble løst, og han snakket rent

(Mark 7,35)

| jf. tungebånd
min tunge lydt skal tale

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 152)
min hedeste bøn, mit eneste gode, er kommen paa lallende tunger imode

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 105)
har [Gjest Baardsen] skrevet [biografien] selv, saa har han en flydende tunge, men som de fleste, der har en saadan, ogsaa en talens guldkorn bortskyllende ordstrøm

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 138 (1835) Jørgen Moe)
hr. Peder, den lærde præst, han havde saa stam en tunge

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 60)
lamme tunger

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 68 1873)
kun ridderen kan løse min tunge

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 168 1874)

| løse meg fra mitt ord; gi meg lov til å bryte min taushet
der kan De se, vi Deres tunge bandt

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 89 1873)

| stoppet munnen på Dem
hans ellers så travle tunge stansede

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 325)
ølet løsner tungen

(Jørgen Moe Samlede Skrifter II 99)
[da selskapet] først begyndte at spise, løstes ogsaa deres tunger

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 149 1900)
han kjæmpet for at røre sin lammede tunge

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 61)
hendes tunge vilde ikke lystre hende

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 158 1923)
den danske konges bror snakket et fransk som viste at han hadde en lett og lykkelig tunge med språk

(Jens Bjørneboe Hertug Hans 39 1972)
vi har advart deg mange ganger om å passe tungen din

(Aftenposten 15.04.2008/12)

UTTRYKK

holde tann for tunge

se tann

på tungen

nær ved å bli ytret

; i ferd med å bli ytret

Herrens ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge

(2 Sam 23,2)
onde ord faldt mig på tungen

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 62)
De er det andet; det, som ligger mig på tungen, er De!

(Henrik Ibsen De unges forbund 110 1874)
jeg kan leve kua foruten ifra denne dag og skal ikke ta hende paa tungen

(Knut Hamsun Markens Grøde II 190 1917)

| nevne den
det var forferdelig hvordan han hadde vært, det var mer enn å ta på tungen

(Magnhild Haalke Allis sønn 142 1935)

| mer enn man kunne få seg til å gjengi
det vanlige svaret mitt lå på tungen

(Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
han hadde hatt det på tunga lenge og skulle akkurat til å si det fram da noen kom og tok det ut av munnen på han

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)

få tungen på glid

komme i gang med å snakke, røpe noe

| jf. på glid

[40 000 kroner i belønning er] et beløp som absolutt kan få tungen på gli i det kriminelle miljø

(Aftenposten 29.02.1984/3)

2.1

som uttrykk for folkesnakk, samtaleemne e.l.

SITAT

I [dere, israelitter] er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk

(Esek 36,3; 2011: er på alles lepper, folk hvisker om dere)

UTTRYKK

på folkets tunge

på folkemunne

; i muntlig tradisjon

leve paa folkets tunge

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 133)

komme på folks tunger

i folkesnakk

; i sladderen

2.2

mest bibelspråk eller litterært, metonymisk

taleorgan som bilde på det mennesket som bruker det

SITATER

hver tunge skal bekjenne Gud

(Rom 14,11)
hver tunge [skal] bekjenne at Jesus Kristus er Herre

(Fil 2,11)
om dypest under jorden kvalt vil ingen tunge tie

(Gabriel Scott Årringer 139 1945)

2.3

persons måte å ytre seg på eller velge sine ord på

EKSEMPEL

ha en giftig tunge

| se giftig

SITATER

jeg [David] vil vokte min vei, så jeg ikke synder med tungen

(Sal 39,2)
tungen har makt over død og liv

(Ordsp 18,21)
den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv

(Jak 1,26)
den som vokter sin munn og sin tunge, berger sitt liv fra trengsler

(Ordsp 21,23)
de gjø sin tunge skarp som et sverd

(Sal 64,4)
de gjør tungen kvass som slangen, under leppene har de ormegift

(Sal 140,4)
en svikefull tunge

(Sef 3,13; 2011: ingen svikefull tale)
tunger fulle av svik

(Sal 120,2)
løgnens tungers stikken

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 303)
tæm tungen nu! Vi tåler ej din spot

(Henrik Ibsen Catilina 76 1875)
en spids tunge

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 36 1873)
en hvas tunge

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 44 1873)
han var bekjendt for sit gode hoved og sin flængende tunge

(Jonas Lie Kommandørens døttre 210 1886)
med Eders glatte tunge kan I daare alverden, men ikke mig

(Henrik Ibsen Samlede verker II 143)
en djævelsk tunge

(Øvre Richter Frich Kaperens klør 8 1915)
på tross av sin taushet var han fryktet for sin tunge og sin evne til å såre folk ved å si uklare antydninger

(Jens Bjørneboe Blåmann 8 1959)
skadefro tunger har døpt [ham] hele-natta-Kristiansen fordi han så ofte holder det gående til lyse morran

(Tove Nilsen Skyskraperengler 7 1982)
folk lo og dunket ham på ryggen mens de forbannet hans uflaks med falske tunger

(Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)

UTTRYKK

ha en skarp tunge

se skarp

onde tunger

ondsinnet folkesnakk

; sladder

; løgn

det var ikke menneskenes onde tunger, som jeg frygted

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 132 1874)

folk som sladrer om, lyver på en

onde tunger ville ha det til at jeg brukte pinsett på ugresset

(Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)

gode tunger

spøkefullt, sjelden

velvillige mennesker

| jf. tunge

gode tunger påstår at han … studerte jus i sine fristunder

(Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 101)

svigermors tunge

se svigermor

tale med to tunger

uttale seg tvetydig eller uklart (og skjule ens egentlige mening, hensikt)

; si snart det ene, snart det andre

alle varsler talte med to tunger

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 511 1873)
to tunger min mundhule rummer

(Samtiden 1902/293 Nils Kjær)
en farlig mann som taler med to tunger

(Aftenposten 25.01.2010/45)

2.4

talestemme

; røst

SITATER

tungens klang

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 77)
det var længe siden, der var hørt saa liflig en tunge [i menigheten]

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 49 1882)
la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!

(1 Joh 3,18; 2011: ikke med tomme ord)

2.4.1

i flertall

tunger

stemmemidler brukt i sang

; sangstemme

SITATER

strengespil og tunger røres, ord og toner følges ad

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 148)
noget er der, som raaber: kom! – noget med tusinde tunger, som om freidighed sjunger

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 512)

2.4.2

poetisk

(dikters) røst, stemme (med tanke på evne til å finne vakre, riktige rammende ord, uttrykk e.l.)

SITATER

han, der hjertets uro hørte, naadig ved min tunge rørte, skjenkede mig sangermælet

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 148)
[nornen] gav min tunge evnen til i kvæder ud min sorg at sjunge

(Henrik Ibsen Digte 70 1875)
en digters tunge fødte ordet

(Hans E. Kinck Driftekaren 46 1908)

2.4.3

litterært, sjelden, metonymisk

person som synger eller kan synge

SITAT

længst taug de norske tunger

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 202)

2.5

mest bibelspråk

ord

; tale

SITATER

vises tunge er lægedom

(Ordsp 12,18 eldre oversettelse; 2011: vismenn har legedom på tungen)
tungen [de ugudeliges] farer omkring på jorden

(Sal 73,9)
deres [de ondes] egen tunge rammer dem

(Sal 64,9)

2.6

mest litterært

språk

; mål

| jf. tungemål

SITATER

høre den norske tunge fra bredderne

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 228)
studiet af den gammel-irske tunge

(L.J. Vogt Dublin som norsk By 14 1896)
[de] tilhørte en stamme og en tunge

(Carl Schøyen Tre stammers møte 130 1919)
hvor mange tunger [Ibsens diktning] taler paa

(C.J. Hambro Taler 67 1931)
de snakket med en fremmed tunge

(Aftenposten 11.12.1987/55)

UTTRYKK

dansk tunge

(etter norrønt dǫnsk tunga)

nordisk språk i eldre tid

høvdinger, som har havt riger i Nordlandene og har talt dansk tunge

(Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 3)

| fra Snorre Sturlasons fortale

tale med/i tunger

mest bibelspråk, religion

(under guddommelig inspirasjon, i religiøs ekstase) tale, forkynne i et fremmed, uforståelig språk som må tolkes for forsamlingen, menigheten

de [troende] skal tale med tunger

(Mark 16,17; 2011: tale nye tungemål)
taler i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang

(1 Kor 14,27)
da hun blev tredve aar, blev hun vakt. Nu talte hun i tunger

(Sigrid Undset Jenny 393 1911)
feieren Horgen var Herrens herold. Han talte i tunger fra kveld og til morgen i moll

(Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1936–37) 112)
en norsk metodistpastor … forvillet seg ned i en kjeller i en sidegate i Los Angeles der svære negre sto og talte i tunger. Og tok det med seg til Norge

(Håvard Rem Bob Dylan 173 1999)

2.7

litterært, sjelden

tolk, uttrykksmiddel (for tanke, følelse e.l.)

SITAT

som tankens tunge blev da grifl og pensel

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 157)

spisst utløpende, slikkende eller spillende flamme eller lue

| jf. ildtunge, flammetunge

SITATER

slikkende tunger af et ildbad

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 149 1862)
ved brandvesenets ankomst slo varmen i lange, livlige tunger op gjennem taket

(Morgenbladet 1934/85/2/5)
han så hvordan [flammene] buktet seg over marken, for nå og da å reise seg i plutselige tunger, i et lys hvor alle flammenes farger spilte

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)

3.1

spiss figur av flakkende, spillende lys

SITAT

lange tunger [av nordlys] jog ned mot jorden og fór opover himmelen igjen

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 8 1927)

3.2

bibelspråk

liten, smal, tilspisset figur av ild som etter Bibelens fortelling satte seg på hodet av hver apostel ved underet på pinsedagen, og som ble oppfattet som tegn på Den hellige ånd

SITATER

tunger som av ild viste seg for dem [apostlene]

(Apg 2,3)
velsignede morgen, da gudsrigets tunger traf jorden som flammende stål!

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 258)

utbuktning, fold, figur e.l., brukt i dekorativ kant f.eks. på drakt, tøy

SITATER

den hvite kjolen med blaa tunger

(Sigrid Undset Vaaren 206 1914)
jf.

[vinden] kruser sjøen i tunger og lægg

(Gabriel Scott Kilden 143 1918)

4.1

midtre flik i (splitt)flagg

SITAT

splitt og tunge i flaget

(Henrik Ibsen Brand (1885) 255)

avrundet spiss, ende på rem

| jf. remtunge

5.1

dialektalt

pløse

SITAT

skoene hans står fortsatt tomme i gangen, tunga henger svart over skaftet

(Line Nyborg Hund som ser ned 37 2019)

smalt og (forholdsvis) spisst utløpende stykke land, jord e.l.

| jf. bretunge, landtunge

SITATER

tungen Panama

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 131)
stranden løp ut i buer og tunger

(Sigrid Undset Jenny 309 1911)

6.1

lang, smal, buktet formasjon, ofte avrundet i enden, dannet av fjell eller land

SITAT

fjorde i tunge

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 170)

overført, poetisk

spiss, odd (på sverd eller spyd)

SITATER

lædske sværdets tunge i kongeblod paa val

(Henrik Ibsen Samlede verker XIV 126)
lansernes tunger

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 143)

overført

smal, tilspisset del av redskap, instrument

SITAT

det flate skaftet [på sølvskjeen] blir [fra siste halvdel av 1600-tallet] bredere mot avslutningen og trukket ut i en tunge, som ofte ble delt i tre ved to innsnitt

(Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 32 1974)

UTTRYKK

tungen på vektskålen

(av uviss opprinnelse, muligens betegner tunge her viseren på vekten; trolig etter tysk das Zünglein an der Wage)

den avgjørende faktor

; det som gjør utslaget

skipsfarten er tungen på vektskålen i Norges utenriksøkonomi

(Verdens Gang 1948/275/1/5)
britene … grep inn som tungen på vektskålen [under kontinentale] stridigheter

(Richard Herrmann Victoria 183 1987)