Det Norske Akademis Ordbok

seg

seg 
pronomen (refleksivt)
UTTALE[sæi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sik, jf. tilsvarende dansk form sig, av gammeldansk sik; jf. adjektivet sær
BETYDNING OG BRUK
brukt for å vise til en størrelse i 3. person entall eller flertall når denne er identisk med subjektet i setningen; av og til i forbindelse med selv
SITATER
  • [et sinn] kan [ikke] flytte sig ud af sine omgivelser og virke frit
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 235)
  • [han har] aflivet sig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 172 1874)
  • [de] fyldte sig, så fast de sprak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • [båten] vandt sig mod uvejret slag for slag
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • han havde skudt sig – gennem brystet
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 214 1890)
  • [han] griber sig uvilkårlig om panden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 184 1892)
  • [hun] vifter sig med lommetørklædet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 37 1895)
  • uheldig
     
    de visste ikke engang, hvad som feilte sig
     (Peter Egge Pastor Hals 115 1909)
     | hva som feilte dem
  • hin hovmods-dævel, som til stjernerne sig hæver
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 285 1910)
  • Eiliv satte sig til med regnskaper
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 91 1930)
  • han søkte sig bokstavelig ned i arbeide
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 54 1934)
  • han gikk ut på badet og så seg sjøl i speilet
  • ved Hokksund delte veien seg
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 10 1992)
  • etter hvert spredte den nye væremåten seg langt ut over Club 7
     (Tor Egil Førland Club 7 11 1998)
  • Elvis måtte glemme seg selv
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 38 1998)
  • han snur seg vekk fra PC-skjermen han stirra på
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 189 2022)
1.1 
også poetisk, brukt for å uttrykke at verbalhandlingen foregår uten klar tanke på en virkende person eller årsak (med en betydning som grenser mot passiv)
SITATER
1.2 
brukt når forbindelsen verb og seg danner en syntaktisk og semantisk enhet (slik at verbet oftest ikke kan brukes alene)
EKSEMPLER
  • forsove seg
  • skamme seg
  • skynde seg
  • summe seg
SITATER
  • [han] gaar rundt og brisker sig
     (Johan Bojer Samlede verker V 54)
  • mange vil også kvie seg for å se en entertainer som historisk kraftsentrum
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 9 1998)
  • her var det ingen som skulle krangle eller yppe seg
     (Abid Raja Min skyld 54 2021)
UTTRYKK
bære seg
se bære
1.3 
fulgt av et adverbialt ledd eller et objektspredikativ; brukt for å uttrykke at subjektet som følge av verbalhandlingen befinner seg på et annet sted eller i en annen tilstand enn før verbalhandlingen
EKSEMPLER
  • de drakk seg fulle
  • hun spiste seg mett
  • han slet seg gjennom eksamen
  • bite seg fast
  • rottene gnaget seg gjennom treverket
  • arbeide seg opp
  • han gråt seg i søvn
  • de danset seg gjennom sommernatten
  • komme seg ut av huset
SITATER
  • lister man sig væk?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 64 1873)
  • alt blåner sig bort i kløfter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
  • nu var han vokset sig smuk og stor
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • [skuespilleren maktet ikke] at reflektere sig ud af kulturstandpunktet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 292)
  • [elven] sang sig ind i maanelyset og ut av det
     (Peter Egge Lænken 40 1908)
  • [kallen] vader og sliter … sig fram opover lia
     (Johan Bojer Samlede verker I 77)
  • [fiskeren] har rodd sig svett
     (Johan Bojer Samlede verker IV 134)
  • han sang seg bort – til steder som ellers bare fantes i drømme eller på kino
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 21 1998)
  • Sara Nordenstam svømte seg til OL-finale på 200 meter bryst med fjerde beste tid i semifinalen
     (NTBtekst 14.08.2008)
  • hun liker å diskutere og reflektere seg frem til løsninger
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • tauet som gnager seg inn i skuldrene
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • Eline spiser seg nedover i stabelen av vafler
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
UTTRYKK
la seg
med infinitiv
 | se la
1.3.1 
poetisk, først og fremst av rytmiske grunner (og med uklar betydning)
 | jf. jeg
SITATER
  • nøkken han gik sig af stuedøren ud
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 154)
  • hvis en bejler red sig hid ikveld –?
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 17 1883)
  • seile sig ut for vind og for vove
     (Hans E. Kinck Driftekaren 133 1908)
  • dialektalt
     
    nu kom det sig an paa om det ikke vilde koste ham mere
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 96 1917)
UTTRYKK
det være seg
(med verbet i konjunktiv) i oppramsing
 uansett om det dreier seg om
 | jf. være
  • faren [er] skuffet over NRK, det være seg radio eller fjernsyn
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • så lenge du klarer å få folk til å kjøpe det du har å selge, det være seg råtne amerikanske boliglån, klokker som ikke viser tiden eller katter i sekker, så kan du bokføre det som vekst
     (Bergens Tidende 29.12.2010/2)
1.4 
brukt som objekt (især i forbindelse med utsagns- og sanseverb) og samtidig som logisk subjekt for en tilknyttet bestemmelse (ofte omtalt som akkusativ med infinitiv)
EKSEMPLER
  • føle seg uten ansvar
  • erklære seg skyldig
  • be seg fritatt fra
SITATER
1.5 
brukt med funksjon av indirekte objekt
EKSEMPLER
  • kjøpe seg hus
  • ta seg en øl
SITATER
  • købe sig livet til
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
  • de [gjør] sig strax ærind i kjøkken og kjelder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 367)
  • hun fik sig tjenest
     (Peter Egge Hansine Solstad 140 1925)
  • faa sig no mat i livet
     (Johan Bojer Samlede verker I 78)
  • raade sig krøter
     (Johan Bojer Samlede verker I 80)
  • få seg en stilling
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 15 1992)
  • folk med alminnelig kritisk sans fant seg andre favoritt-artister
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 20 1998)
1.6 
som utfylling til preposisjon, ofte i forbindelse med selv
EKSEMPLER
  • støte noen fra seg
  • karre til seg
SITATER
UTTRYKK
få for seg
se
hver for seg
se hver
være sen av seg
se av
være ute av seg
se ute
si seg av seg selv
se si
vite med seg selv
se vite
gå for seg
se for
om seg
se om
være fra seg
se fra
1.7 
brukt som bestemmelse til adjektiv (ofte i forbindelse med selv)
SITATER
  • den klang, han skabtes med, den blev sig lig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • man er nærmest sig selv
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 253)
  • ingen sorg er lik seg
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
UTTRYKK
var det likt (seg)
se lik
1.8 
i faste uttrykk med særbetydning
UTTRYKK
ikke ville seg
med formelt subjekt, muntlig
 ikke gå (seg til)
; ikke gi (positivt) resultat (tross iherdige bestrebelser e.l.)
  • Odd hadde målsjanse på målsjanse, men det ville seg ikke for laget fra Skien
  • han sto på filleryen foran sengen og prøvde å puste, men det ville seg ikke
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
befinne seg
se befinne
gi seg
se gi
se seg for/om/tilbake
se se
ta seg ut
se ta
ta seg opp
se ta
ta seg sammen
se sammen