drikke
substantiv
BØYNINGen; drikken, drikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drikken
ubestemt form flertall
drikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri`k:ə]
ETYMOLOGI
til drikke (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
porsjon (flaske, boks) med drikke
SITATER
-
dagens spesial var … en burger og en drikke for 56 kroner(Aftenposten 13.02.2009/4)
-
2 for 30,– for drikker bør kunne utløse impulssalg(Dagligvarehandelen 21.05.2019/nr. 19/14)