Det Norske Akademis Ordbok

kjæreste

kjæreste 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjæresten, kjærester
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjæresten
ubestemt form flertall
kjærester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ:`rəstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig superlativ av kjær
BETYDNING OG BRUK
person man er i et fast kjærlighetsforhold med
; partner
EKSEMPLER
  • gjøre det slutt med kjæresten
  • de hadde vært kjærester i fem år da de ble foreldre
SITATER
  • du valgte dig en kjæreste, til trøst og tidsfordriv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 64)
  • slægtninge af mandskabet, mødre og kjærester viftede med tørklæder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 8 1882)
  • der går kærester i hver en gade
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 97 1873)
  • hun gjorde det for å få være sammen med kæresten
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 36 1892)
  • Struensee hadde været kjærest med dronningen
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 221)
     | elsker
  • de to var kjærester
     (Peter Egge Inde i Fjordene 38 1920)
  • tak for det gamle aaret, Baldevin, og en ny kjærest paa det nye aaret!
     (Vilhelm Krag Baldevin 67 1925)
  • hun hadde en kjæreste som hun håpet snart skulle bli hennes forlovede
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)