Det Norske Akademis Ordbok

begripelse

begripelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begri:´p(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begripe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å begripe, oppfatte
SITATER
  • den anden nappet hurtig haanden til sig, maalte ham, utenfor al begripelse
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 129 1917)
  • stemmen … ligesom huggede fakta fast i tilhørernes begribelse
     (H. Wiers‑Jenssen Laurentius 112 1923)
  • Andreas er kommet langt i begripelsen av livet
     (Einar Halvorsrud Langt inne på skogen 13 1959)
  • søstrene måtte få seg den begripelsen at han nå hadde vært i deres tjeneste og var ute av enkefruens
     (Nils Johan Rud Spinnehjulet 129 1986)
2 
mest muntlig
 evne til å begripe
; oppfatningsevne
; forstand
EKSEMPEL
  • tung i begripelsen
     | jf. tung
SITATER
  • du har adskillig begribelse stuvet op i din øverste etage
     (Jonas Lie Gaa paa! 121 1882)
  • De [stortingsmann Helleland] har forsøgt i Norges Storting at tilsøle mænd, hvis livsgjærning desværre ser ut til at ligge langt over Deres begribelse
     (Edvard Grieg Artikler og taler 121)
     | i debatten om stipend til Christian Sinding
  • denne form for oppførsel karakteriserer en person som er sen i begripelsen, som har «lang lunte»
     (Agnar og Jane Mykle Dukketeater! 133 1954)
  • den gode Håkon måtte være gått fra begripelsen
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 22 1955)
  • det er visst noe med denne fredsavtalen, sånt som går over både din og min begripelse
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)