Det Norske Akademis Ordbok

type

Likt stavede oppslagsord
type 
substantiv
BØYNINGen; typen, typer
UTTALE[ty:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk type, fra latin typus 'figur, bilde', fra gresk typos 'avtrykk, preg, bilde', avledet av typtein 'slå, banke, prege'; se også type (preposisjon, adverb)
BETYDNING OG BRUK
1 
form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe vesener, gjenstander, fenomener e.l.
; klasse av vesener, gjenstander, fenomener e.l. som har en rekke egenskaper felles
 | jf. kvinnetype, særtype, blodtype, flytype
EKSEMPLER
  • vikingsverd av forskjellige typer
  • forskjellige typer av malaria
  • mest muntlig
     
    den type ting
     | den slags ting
SITATER
  • [de] staar som typer i en vis abstrakt ubestemthed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 222)
  • han hører til typen. I udlandet kalder de dem «stræbere»; men «friere» er det rette ord
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 217)
  • da var der brug for folk af hans type
     (Alexander L. Kielland Fortuna 147 1884)
  • hun hører til den type af kvinder, som jeg tillader mig at kalde for mangfoldige
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 110 1917)
  • stemmen er av den vanskelige, stive type, hvis kultivering tar lang tid
     (Nationen 1933/57/3/7)
  • du er av den typen som ser seg tilbake
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 263)
  • 35 % av pasientene [ved Radiumhospitalet] etterlyser informasjon om ernæring, mosjon, mestring, den type ting som vi vet kan bedre situasjonen for pasientene
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 10.02.2000)
  • all type politisk journalistikk
     (Apollon 2003/nr. 3/6/2)
  • vi jobber med mange forskjellige typer ting
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 21.04.2007)
  • en gul bil, type ambulanse
     (Monica Isakstuen Rase 213 2018)
1.1 
filosofi
 skjematisk forestilling som uttrykker en tings vesen
1.1.1 
filosofi
 mønster som bestemmer formen for en rekke ting som er avledet av det
1.2 
språkvitenskap
 mønster for bøyning, setningskonstruksjon e.l.
 | jf. setningstype, språktype
1.3 
biologi
 plan, bygning som er karakteristisk for en gruppe organismer
; (gruppe av) organismer som er kjennetegnet ved en viss plan, bygning
1.3.1 
art eller slekt som har en families eller gruppes vesentlige kjennetegn (og som familien eller gruppen ofte er oppkalt etter)
1.4 
mest om eldre forhold, fysiologi, antropologi
 gruppe av mennesker eller dyr som har visse karakteristiske trekk i kroppsbygning og utseende felles
 | jf. rase
EKSEMPEL
  • antropologiske typer
1.4.1 
fysiologi, psykologi
 gruppe av mennesker som har visse fysiske og/eller psykiske fellestrekk
2 
individ, person som er en karakteristisk representant for en gruppe med én eller flere egenskaper felles
 | jf. personlighetstype, ledertype, karaktertype
EKSEMPEL
  • han er typen på en streber
SITATER
  • [hun var] en type, som man mere ser i utlandet
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 35)
  • [Ruud:] «Det er en god type, han kapteinen». Daa: «Gud vet hvorfor folk altid kalder et mærkelig individ for en god type»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 88)
  • min søn han er vor tids type, han tror oprigtig paa det tiden har lært ham
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 221 1917)
  • alle typer – fra slanke til korpulente
     (Aftenposten 1930/212/5/7)
  • [revyartisten] skulle legge an rollene, typene, skape detaljene om karrikaturen
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 91 1945)
  • lenge tenkte jeg at jeg ikke var typen til å kjøre bil
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 139 2015)
2.1 
muntlig
 person med (visse) sære, spesielle, påfallende (karakter)trekk
 | jf. typete
EKSEMPEL
  • han er litt av en type!
SITAT
  • – Fy faen, for en type. Er figuren speeda, eller?
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2.2 
naturvitenskap
 individ som oppviser alle artens eller slektens vesentlige egenskaper
2.3 
kjemi, etter eldre teori
 enkel forbindelse som mer sammensatte forbindelser kan avledes av
3 
muntlig
 gutt
; mann
SITAT
  • to pakistanske typer på min egen alder … snakka rasende fort med hverandre på urdu
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 9 1988)
3.1 
mannlig kjæreste
 | jf. dame
EKSEMPEL
  • få seg type
SITATER
  • Maren hadde en mistanke om at typen hadde gjort det slutt
     (Anne Holt Demonens død 226 1995)
  • hver gang jeg stikker innom mutter …, så sier hun og den nye typen hennes: «Å, er det bare deg?»
     (Jon Ewo Etterpå er du en helt annen mann 7 1996)
  • hun merka husleia nå som hun hadde slått opp med typen
     (Jo Nesbø Sorgenfri 163 2002)
  • har du type?
     (Ulrik Høisæther Pokerfjes 29 2011)
  • jeg møtte exen din i går …, hun hadde ny type
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 166 2023)
     | jf. eks
4 
typografi
 blokk av metall eller tre med en bokstav eller et annet symbol støpt eller skåret ut på oversiden, brukt til trykning
 | jf. skrift; jf. også blytype
SITATER
  • å forfalske en hel bok … krever et minutiøst arbeid med papir, typer og oppsetning
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 153 1942)
  • de groveste, mest klossete typene og den mest ubehjelpsomme satsen tyder på et tidligere utviklingstrinn
     (Wilhelm Munthe Boknåm 24 1943)
     | fra artikkel om Gutenberg
4.1 
trykt skrifttegn (især med tanke på størrelse og utforming)
EKSEMPEL
  • en overskrift med fete typer
SITATER
  • i [avisen] «Kystens Lys» er ingen lesefeil mulig, til det er dagens typer altfor tydelige
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 97 1986)
  • jf.
     
    selv om Jensen snakker i fete typer, belyser hun et alvorlig problem. Integrasjonspolitikken har vært utålelig naiv
     (Aftenposten 11.03.2009 Hanne Nabintu Herland)
5 
teologi
 (gammeltestamentlig) figur, hendelse, begivenhet e.l. oppfattet som forvarsel, prefigurasjon til en (nytestamentlig) antitype
 | jf. typologi
SITATER
  • begge grupper er tilsammen set som ét, som type og antitype, som gammeltestamentlig forjættelse og som nytestamentlig opfyldelse
     (Samtiden 1905/607)
  • det viktigste konkrete tolkningsgrep som relaterte gammelt og nytt i Bibelen, var typologisk tolkning. Det gamle ble oppfattet som typer for de nye antitypene. Mellom type og antitype var det likheter, men også forskjeller
     (aftenposten.no 07.11.2004 Trond Skard Dokka)