Det Norske Akademis Ordbok

svingom

svingom 
substantiv
BØYNINGen; svingomen, svingomer
UTTALE[svi`ŋ:åm], [svi`ŋ:om]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svinge om; jf. svinge
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især spøkefullt
 dans (for fornøyelse)
EKSEMPEL
  • ta, få seg en svingom
SITATER
  • ind i borgstuen til en svingom
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 202)
  • kanske blir der en svingom efter bordet
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 219 1886)
  • hun gikk på svingom ute i bygda om lørdagskveldene
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • du kunne trenge en svingom
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • hun [vrir] temperaturreguleringen mot veggen, tar imot kalddusjen med noen dansetrinn, en svingom i isvannet
     (Per Qvale Trabant 138 2013)