alminnelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alminneligheten, alminneligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alminneligheten
ubestemt form flertall
alminneligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av alminnelig med
suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være alminnelig
SITATER
-
det [ville] være til stort gavn at tilveiebringe en oversigt af hele landets almuesprog, som … tillige oplyste de brugbareste ords større eller mindre almindelighed
-
de ser bare mitt grå hår, mitt uanselige ytre, min alminnelighet
-
med personifikasjon i bestemt formdenne forfatning [av 17. mai 1814] er forlengst pulverisert av mindreverdigheten i vårt folk, av herr Almindeligheten| jf. hvermannsen
UTTRYKK
i (sin) alminnelighet
i det store og hele
; i regelen
; ofte
-
jeg overlader hende i almindelighed de løbende forretninger
-
sådan i sin almindelighed
-
indirekte er jeg medårsak til krigen i sin alminnelighet og til den politikk som førte til denne krigen
2
især i flertall
ordinær, banal uttalelse
SITATER
-
[avislederne] stråler almindeligheter ut over menneskene i en form og med en pretensjon som var det evige sannheter som blev ropt ut(Samtiden 1929/331 Alf Larsen)
-
[Maos] tanker besto av en utsøkt samling alminneligheter
-
han kunne få seg til å si sånne alminneligheter i den tro at det var noe han plutselig hadde oppdaget på egen hånd