Det Norske Akademis Ordbok

alminnelighet

alminnelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; alminneligheten, alminneligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alminneligheten
ubestemt form flertall
alminneligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av alminnelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være alminnelig
SITATER
  • det [ville] være til stort gavn at tilveiebringe en oversigt af hele landets almuesprog, som … tillige oplyste de brugbareste ords større eller mindre almindelighed
     (Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842–1847 121 1917)
  • de ser bare mitt grå hår, mitt uanselige ytre, min alminnelighet
     (Ebba Haslund Hver i sin verden 126 1976)
  • med personifikasjon i bestemt form
     
    denne forfatning [av 17. mai 1814] er forlengst pulverisert av mindreverdigheten i vårt folk, av herr Almindeligheten
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 81 1932)
     | jf. hvermannsen
UTTRYKK
i (sin) alminnelighet
i det store og hele
; i regelen
; ofte
  • jeg overlader hende i almindelighed de løbende forretninger
     (Henrik Ibsen Vildanden 121 1884)
  • sådan i sin almindelighed
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 88 1890)
  • indirekte er jeg medårsak til krigen i sin alminnelighet og til den politikk som førte til denne krigen
     (Finn Alnæs Festningen faller 91 1971)
2 
især i flertall
 ordinær, banal uttalelse
SITATER
  • [avislederne] stråler almindeligheter ut over menneskene i en form og med en pretensjon som var det evige sannheter som blev ropt ut
     (Samtiden 1929/331 Alf Larsen)
  • [Maos] tanker besto av en utsøkt samling alminneligheter
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 163 1971)
  • han kunne få seg til å si sånne alminneligheter i den tro at det var noe han plutselig hadde oppdaget på egen hånd
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 79 1985)