lure
verb
MODERAT BOKMÅLlurte, lurt, luring 
preteritum
lurte
perfektum partisipp
lurt
verbalsubstantiv
luring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`rə]
ETYMOLOGI
trolig samme ord som lure
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
få en kort og lett søvn
; blunde
; døse
SITAT
-
jeg lurer altsaa lidt til du kalder
UTTRYKK
lure han av
dialektalt
få seg en blund
-
[han] skulde lure han av til kvelden
2
muntlig
dovne seg
; stikke seg unna under arbeidet
EKSEMPEL
-
ingen luring!
UTTRYKK
uten luring
overført
uten nøling
; resolutt
lure den av
| lure han av
dialektalt
lure seg unna arbeidet
-
han kan lure den av. Han var ikke tre ganger i porten [på skipet] med bord, mens vi andre var der fire
-
hvem sat vel der og lurte han av uten båtsen selv
ingen luring i toppseil hal!
(grunnbetydning 'det gjelder å bruke
nevene når rærne skal brases rundt'; jf. toppseil hal!)
sjømannsspråk, overført
det gjelder å ta i nå!