planet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; planeten, planeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
planeten
ubestemt form flertall
planeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plane:´t]
ETYMOLOGI
av norrønt planeta, fra latin planeta, til gresk planetes (asteres) 'vandrende (stjerner)'
BETYDNING OG BRUK
1
astronomi
ikke-selvlysende, stort himmellegeme som beveger seg i
lukket bane omkring en stjerne
SITAT
-
ikke én, men hele fire planeter er konstatert utenfor Neptun(Morgenbladet 1930/95/1/5)
UTTRYKK
indre planet
se indre
ytre planet
se ytre
være på en (helt) annen planet
(trolig etter engelsk to
be on another/different planet)
1
muntlig, overført
ha en avvikende virkelighetsoppfatning
-
flertallet på Stortinget er på en helt annen planet enn det Venstre er(adressa.no 30.03.2017)
2
muntlig, overført
være på et (helt) annet (og bedre) nivå (enn noen)
; være (noen) absolutt overlegen
-
i den matchen viste [sjakkspiller Magnus] Carlsen at han er på en annen planet enn de andre(itromso.no 24.12.2017)
2
muntlig
panne
; hodeskalle
SITAT
-
svarer du ikke, skyder jeg en kugle i planeten paa dig, din hestetyv
UTTRYKK
midt i/på planeten
rett i pannen, i skallen
-
[han] gav underlensmanden en dreis midt i planeten
-
en kule midt i planeten!(Gaute Heivoll Himmelmannen 7 2020)
få seg en i planeten
få et slag i pannen, i skallen