tår - Det Norske Akademis ordbok

tår

substantiv

BØYNINGen; tåren, tårer

UTTALE[tå:r]

ETYMOLOGI

av norrønt tár, grunnbetydning 'dråpe'; jf. tåre

BETYDNING OG BRUK

(liten) slurk (av noe drikkelig, ofte alkoholholdig)

| jf. påtår, kaffetår, melketår

SITATER

en tår varmt

(Henrik Ibsen Vildanden 219 1884)
drikke en tår

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 114)
de [tok] sig en taar af ølet og af mjøden

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
[vi hadde] ikke en eneste taar i flaskeforet

(Otto Sverdrup Nyt Land II 452 1903)
han [gikk] paa kramboden og fik sig en taar

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 64 1865)

| en dram
har han tatt seg en tår, er han i godlune og deler rundhåndet ut Kongen av Danmark-drops

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

UTTRYKK

ta/få seg en tår over tørsten

| drikke en tår over tørsten

se tørst