Det Norske Akademis Ordbok

støkk

Likt stavede oppslagsord
støkk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; støkken, støkker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
støkken
ubestemt form flertall
støkker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[støk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stǫkkr, støkkr (maskulinum), til støkkva; se støkke; samme ord som stekk; jf. også nøytrumsformen støkk
BETYDNING OG BRUK
sterk og plutselig forskrekkelse
 | jf. kløkk
EKSEMPEL
  • få (seg) en støkk
SITATER
  • [man får] en støk naar der ved myrkanten like foran ens ben letter et par vældige traner
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 65 1917)
  • han hadde engang fått støkken inn og kunde ikke bli kvitt den mere
     (Gabriel Scott De vergeløse 121 1938)
     | redselen
  • du blir redd nå. Støkken slår inni deg
     (Solveig Christov Tilfellet Martin 62 1970)
  • han drev med veiarbeid. Da så han fem ulver. De gjorde ham ingenting, men han fikk en støkk
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 56 2021)
UTTRYKK
sette (en) støkk i
skape frykt hos (noen)
  • i nøytrum
     
    [styggedommen] satte sånt et støkk i ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 7 1923)
  • politimessig utstyr høyner autoriteten og setter en støkk i den som skal avhøres
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)