Det Norske Akademis Ordbok

rømme

Likt stavede oppslagsord
rømme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrømte / rømmet, rømt / rømmet, rømming, rømning
preteritum
rømte / rømmet
perfektum partisipp
rømt / rømmet
verbalsubstantiv
rømming, rømning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rýma, grunnbetydning 'gjøre rommelig, mer åpen, gi rom'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nå sjelden
 gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.)
1.1 
dialektalt eller fagspråk
 gjøre rommelig, rommere
; utvide
2 
refleksivt
 klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk)
2.1 
kremte (av forlegenhet, for å vekke oppmerksomhet e.l.)
3 
(tvunget eller frivillig) forlate (sted, rom, område hvor man har bodd, holdt til)
; flytte ut av
; trekke seg bort fra
; oppgi
4 
(hurtig) begi seg bort
; ta flukten
; flykte
; løpe sin vei
; fortrekke
4.1 
(hemmelig) flykte (fra fengsel, tvang, forpliktelser e.l.)
; stikke av
4.2 
militærvesen
 desertere
4.3 
sjøfart
 ulovlig (uten avmønstring) forlate skip for å unndra seg videre tjeneste om bord
1 
nå sjelden
 gjøre ryddig, rydde (og flytte ut av) (hus, leilighet e.l.)
SITATER
  • i kjøkkenet, som øiensynlig var rømmet i stor hast, fant han en stor okseskrott
     (Øvre Richter Frich I polarnattens favn 42 1920)
  • salen er rømmet og gjestene rømt
     (Herman Wildenvey Dagenes sang 85 1930)
UTTRYKK
rømme opp
rense opp
; rydde opp
  • selv feiede jeg, rømmede op og klædte mig paa
     (Drammens Tidende 12.12.1820/3)
1.1 
dialektalt eller fagspråk
 gjøre rommelig, rommere
; utvide
EKSEMPEL
SITATER
  • denne vingen [på siden av brøytebilen] brukes da så vidt jeg kan forstå til å rømme veien
     (Østlendingen 30.01.1948/5)
  • onsdag var man opptatt med å rømme ut veien og rydde den for snø
     (Finnmark Dagblad 04.05.1962/4)
  • [metoden] går ut på å plassere en bormaskin på toppen, bore et pilothull [dvs. et foreløpig borehull med liten diameter] nedover i sjaktens lengde og bore opp («rømme») resten av profilet oppover i en operasjon
     (Frode Færøyvik Fra feisel til fullprofil 69 1989)
2 
refleksivt
 
rømme seg
 klare stemmen ved en lett kremting (for å gjøre den skikket til bruk)
SITATER
  • jeg begyndte allerede at rømme mig for at forberede min overmaade uharmoniske stemme til at synge
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 7 1879)
  • han rømmede sig dybt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 174 1900)
  • selv fuglene i dalen sluttet å synge da biskopen et øyeblikk stoppet opp og rømmet seg
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 37 1990)
  • vaktmester Brenli rømmet seg, og så et øyeblikk på oss andre, som for å hente støtte
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 15 2006)
2.1 
kremte (av forlegenhet, for å vekke oppmerksomhet e.l.)
3 
(tvunget eller frivillig) forlate (sted, rom, område hvor man har bodd, holdt til)
; flytte ut av
; trekke seg bort fra
; oppgi
 | jf. evakuere
SITATER
  • jeg skal forfølge Deres man i hans rygte og i hans forretning, til han rømmer byen
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 121 1883)
  • madame Nannestad havde nok rømmet sit eget sengkammers for hans skyld
     (Tryggve Andersen I cancellirådens dage 18 1897)
  • Danevirke var rømmet – uden sværdslag
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider III 149 1901)
  • Vaterlands gamle kirkegaard … blev rømmet av [veivesenet, som hadde lagret stein og sand der]
     (Kristianias historie IV 469 1928)
  • beboerne rømmet gårdene av frykt for at de skulde bli tatt av skredet
     (Dagbladet 1933/300/10/6)
  • man anså forsvaret av Malaga som håpløst og rømmet det av «strategiske grunner»
     (Per Imerslund Videre i passgang 206 1944)
  • av naboer får Lalla vite at byen skal være rømmet på kort tid
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 204 1945)
  • et par timer etter at huset var rømmet, stormet en hel patrulje av Gestapo inn
     (Jens Chr. Hauge Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen 132)
  • bunkeren vi hadde holdt dagen før var ille tilredt og rømmet
     (Tore Hamsun Mørk himmel over Puerto Bravo 77 1986)
  • eksilukrainere som rømte landet etter at Sovjetunionen gjenerobret det i 1944
     (Bjørn Westlie Fars krig (2009) 179)
  • det [er] ikke mulig for bilene foran oss å «rømme veien» så vi kommer fram, forteller ambulansepersonellet
     (Porsgrunns Dagblad 22.05.2009/15)
UTTRYKK
rømme kongens riker og land
nå sjelden, om domfelt i eldre tid
 gå i landflyktighet
  • [falskmyntneren skal] rømme kongens riker og land og ikke la sig se igjen
     (Arbeiderbladet 31.05.1930/4)
rømme plassen til fordel for en annen
oppgi
; fratre
rømme sjøen
sjømilitærvesen
 søke til havn for å unngå en overlegen fiende
rømme marken
se mark
4 
(hurtig) begi seg bort
; ta flukten
; flykte
; løpe sin vei
; fortrekke
 | jf. echappere og rømning
EKSEMPEL
  • kanarifuglen rømte da døren ble stående åpen
SITATER
  • kærringen skal skrige og rømme af huset
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 195)
  • folkene [på gården] maatte [hver julekveld] rømme ud og reise til andre gaarde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 158 1879)
  • hvem i Guds navn er det da, De rømmer for, mand?
     (Bernt Lie Mot Overmagt 115 1907)
  • den store vakthunden Hannibald … skulle passe på at bjørnungen ikke rømte sin vei
     (Thorbjørn Egner Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1968) 72)
  • [hæren] rømte i farens stund, istedenfor å legge bredsiden til
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • pusen freser ikke iltert imot henne og rømmer ikke som et olja lyn ut fra fangenskapet sitt
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
4.1 
(hemmelig) flykte (fra fengsel, tvang, forpliktelser e.l.)
; stikke av
EKSEMPEL
  • rømme av tjenesten
SITATER
  • der går en nemesis gjennem livet; … at rømme væk fra den er ingen givet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 121 1873)
  • han rømte fra sit hjem
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 249)
  • jeg rømmer ikke fra mig selv
     (Hjalmar Christensen Bastarder 181 1894)
  • han er rømt som en skurk
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 102 1919)
  • rømme av landet
     (Sigrid Undset Husfrue 207 1921)
  • du tænkte på å rømme med hende
     (Helge Krog Blåpapiret 40 1928)
  • frihet! Mot friheten går vi som jødene efter ildstøtten, da de rømte fra slaveriet i Egypten
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 44 1976)
     | fra artikkelen «Frihet!» (1935)
  • en liten mus må huske på at hjemmet er det beste, og rømmer de fra hjemmet, går det ille med de fleste
     (Alf Prøysen Den grønne votten 41 1964)
  • senere på kvelden rømte hun fra skolen sammen med en annen pike
     (Eva Nordland Det store nederlaget 119 1971)
  • de rømte fra Hellas da juntaen strammet grepet
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
UTTRYKK
rømme bort fra
mest overført
 flykte (fra tanker, bekymringer e.l.)
; (få seg til å) glemme
  • gis der da intet middel til at rømme bort fra sig selv?
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 481 1897)
  • rømme bort fra det hele moderne kulturliv
     (Samtiden 1910/410 Finn Nyquist)
  • angsten han ville rømme bort fra
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 37 1992)
4.2 
militærvesen
 desertere
SITAT
  • [nazisympatisøren] skulle ikke ha noe av å hjelpe folk som rømte fra den glorverdige tyske arméen
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 72 1976)
     | fra artikkelen «Over grensen» (1953)
4.3 
sjøfart
 ulovlig (uten avmønstring) forlate skip for å unndra seg videre tjeneste om bord
SITATER
  • siden han [Terje] rømte i Amsterdam
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • [nå] forstaar du vel, hvorfor jeg rømte fra «Atalanta»?
     (Jonas Lie Rutland 243 1880)
  • de hyppige rømninger i amerikanske havner
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/300/8/1)
  • han begynte fartstiden på dekk, men endte i byssa en dag kokken rømte
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 39 2002)