tørst - Det Norske Akademis ordbok

tørst

substantiv

BØYNINGen; tørsten

UTTALE[tørst]

ETYMOLOGI

trolig nydannelse eller omdannelse; jf. norrønt þorsti, nynorsk form torste; beslektet med tørr

BETYDNING OG BRUK

(menneskes, dyrs) trang til å drikke, til å få i seg væske

SITATER

de hjelpeløse og fattige leter forgjeves etter vann, tungen tørker ut av tørst

(Jes 41,17)
[teen er] for solens døttres tørst

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 93 1873)
stil vor sult og sluk vor tørst

(Henrik Ibsen Brand (1885) 237)
er vi da kvæg, som drikker for tørsten!

(Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 120)
solen gikk i himmelen som et ildhjul, og tørsten ble fryktelig

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 28 1950)
når hun er tørst, sparer hun på tørsten, drikker ikke vann

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 22 2000)

UTTRYKK

drikke over tørsten

drikke seg full

ta/få seg en tår over tørsten

| drikke en tår over tørsten

drikke så man blir beruset

[de tok] sig den dag en taar over tørsten

(Jonas Lie Den Fremsynte 69 1873)
en ektemann som hadde tatt sig noen tårer over tørsten

(Tidens Tegn 1938/5/5/1)
jf.

jeg innrømmer … at jeg mang en gang … har tatt meg en flaske over tørsten

(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 121)

1.1

litterært

(jords, vegetasjons) mangel på, sterke behov for vann (regn)

overført

(brennende) trang, begjær

| jf. sult og sammensetninger som gulltørst, kunnskapstørst, hevntørst

SITATER

at tale med hende var nu blevet mig en tørst

(Jonas Lie Den Fremsynte 55 1873)
tørst efter rigdom

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 307 1873)
bygdefolkets tørst efter verden derute

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 239 1918)
tørst efter førstehaandskunnskap

(A.H. Winsnes Det norske Selskab 15 1924)
han kjente en slik tørst etter … et nytt liv, ei ny framtid

(Dag Solstad T. Singer 81 1999)