Det Norske Akademis Ordbok

prestere

prestere 
verb
BØYNINGpresterte, prestert, prestering
UTTALE[preste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praestare 'stå foran, forrest; yte, oppfylle, utrette'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 betale (skatt, avgift e.l.)
SITAT
litterært
 greie å skaffe
; bringe til veie
EKSEMPEL
  • femti kroner var alt jeg kunne prestere
SITATER
2.1 
yte (som prøve på dyktighet eller som resultat av arbeid)
; oppvise
SITATER
  • [han] præsterede særdeles gode karakterer
     (Jonas Lie Rutland 209 1880)
  • det ypperligste den dramatiske kunst har præsteret hertillands
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 321)
  • indaande den uskyldige lastefuldheten som hun er den bedste til at præstere
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 147)
  • de aller radikaleste meninger, der kunde præsteres
     (Sigrid Undset Vaaren 44 1914)
  • det var ikke småting [Wolfgang] presterte, for han spilte en fiolinkonsert og improviserte to kadenser
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 18 1943)
  • alle våre fire turnere er nødt til å prestere maksimalt for å holde stillingen
     (Nationen 24.11.1973/16)
  • å leve uten økonomisk sikkerhetsnett … får meg til å prestere bedre enn om jeg kunne lene meg trygt tilbake
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • bestetid for kvinner [i motbakkeløpet Ulriken Opp], 27.22, ble prestert av Kjersti Karoline Danielsen, SK Vidar, i 2009
     (Bergen byleksikon (2009) 462–463)
2.2 
ironisk
 få (seg) til
; klare
EKSEMPEL
  • vet du hva han presterte å si?
SITATER
  • Pete kom en halvtime for sent, for en av småbrødrene hans hadde prestert å svelge en 5-centmynt, og som vanlig måtte storebror ordne opp
     (Ebba Haslund Miss Eriksen oppdager Amerika 101 1964)
  • i Paris … presterte han faktisk å bli overkjørt av en buss
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
     | greide