Det Norske Akademis Ordbok

bekvemme

bekvemme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbekvemmet, bekvemmet
preteritum
bekvemmet
perfektum partisipp
bekvemmet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekve´m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bequēmen, avledet av bequēme; se bekvem
BETYDNING OG BRUK
1 
være bekvem, behagelig for
; passe for
SITAT
  • Smithurst gjør paraplyen pedantisk fri for dråper før det bekvemmer ham å sitte
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
UTTRYKK
(ikke kunne) bekvemme seg til
(ikke kunne) få seg til
; (ikke kunne) overvinne seg til (å gjøre noe som en kvier seg ved)
  • jeg kan blot ikke billige, at De kunde bekvemme Dem til at modtage penge
     (Henrik Ibsen Gengangere 94 1881)
  • han [kunne ikke] bekvemme sig til at gjøre sine daglige besøg i fabriken
     (Alexander L. Kielland Fortuna 197 1884)
  • jeg begyndte nu at spekulere paa, om jeg ikke alligevel maatte bekvemme mig til at skyde nogle af dyrene
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 208 1903)
  • hans luktesans var for delikat og hans hender for manikyrerte til at han bekvemmet seg til å stikke nese eller fingrer ned i det bygdeseptiske
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)