Det Norske Akademis Ordbok

latter

latter 
substantiv
BØYNINGen; latteren, lattere
UTTALE[la´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form latter, av gammeldansk later, tilsvarer norrønt hlátr, jf. formen lått; beslektet med le og løyer
BETYDNING OG BRUK
det å le
; lyd (og ansiktsbevegelser) som frembringes når man ler
EKSEMPLER
  • latter og gråt
  • en hjertelig, rungende latter
  • tvungen, anstrengt latter
  • smittende latter
  • få seg en god latter
  • holde på å dø av latter
SITATER
UTTRYKK
homerisk latter
vekke latter
bli gjenstand for spott, spottende munterhet
få latteren over seg
bli ledd ut
få latteren på sin side
(under en strid, en diskusjon) bli den overlegne ved å gjøre motparten latterlig
en god latter forlenger livet
ordtak
 | se forlenge
gjøre seg til latter
 | bli (gjort) til latter
bli ledd av, gjenstand for latter (etter å ha dummet seg ut e.l.)
  • [han] ville ikke gjøre seg til latter foran de unge menneskene i rommet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [han] mistet stillingen sin, ble gjort til latter blant kollegene
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)