BETYDNING OG BRUK
1
i eldre poetisk-høytidelig stil ved følelsesladet
utbrudd
| jf. å
SITATER
-
ha, hvor spænder sig min sjel op til himmel, ned til Hel
-
ha, hvilken lyst at sidde som heksekvinde på hvalens ryg!
-
dræbt! Thorolf? Thorolf? Ha, du lyver!
-
ha, et sådant forslag!
-
ha, hvilken nat, saa rædsom, mørk
-
«Ha, skredet gaar!» brølte Jernskjegge og rev Haakon med sig nedover dalen
2
for å uttrykke hån overfor den eller det interjeksjonen
rettes til
SITATER
-
du sagde: Ha! over min helligdom(Esek 25,3 eldre oversettelse; 2011: ha-ha!)
-
ha, den satt, tenker jeg
-
ha, du er bra naiv, du
-
ha, spyttet Sølvreven foraktelig
-
mangel på kjærlighet, hah. Det er ingen kvinne som har fått så mye kjærlighet på mange år, som du har fått
-
ha, jeg visste nok hvordan de stivnakker skulle håndteres
3
for å gjengi hvert latterstøt i en hjertelig (eller
hånlig) latter med vidåpen munn, oftest gjentatt to eller tre ganger
SITATER
-
hahaha! Er du gal, svoger? Tror du, jeg hører til beriderne?
-
du! Ha-ha!
-
ha ha ha ha! Vadsø er tapt(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
-
[nå er det] lettere å diskutere ting enn den gang vi var elskere. Det er vel derfor man i vitenskaps-kultusen opprettholder et kraftig tabu mot slike forbindelser, ha-ha(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
-
ha ha, Julie lo høyt(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
4
UTTRYKK
ja og ha
| ha og ja
(etter svarordet jaha)
som gjengivelse på jattende eller likeglad, uinteressert
deltagelse i samtale
-
[han] var vant til, at datteren gjorde, som hun lysted, og derfor svared han bare ja og ha
-
[de] skal svare ha og ja til alting, for ikke at irritere dem(Amalie Skram Samlede Værker II 551)
-
i samtaler deltog han helst med ha og ja
-
jeg kunne bare nikke og si ja og ha og så heldig du er(Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
-
Torunn virket likegyldig til idéen og svarte bare med ja og ha(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
-
jeg svarte bare ha og ja, orket ikke snakke med henne(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
Kaasa ble sittende og svare ja og ha som det passet(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
-
substantivert[hun] lar seg ikke avspise med et hodenikk, et interessert blikk og et ja og ha i ny og ne(Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)