Det Norske Akademis Ordbok

ha

Likt stavede oppslagsord
ha 
interjeksjon
UTTALE[ha], [ha:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
i eldre poetisk-høytidelig stil ved følelsesladet utbrudd
 | jf. å
SITATER
2 
for å uttrykke hån overfor den eller det interjeksjonen rettes til
 | jf. ho, hu, hø, hå
SITATER
  • du sagde: Ha! over min helligdom
     (Esek 25,3 eldre oversettelse; 2011: ha-ha!)
  • ha, den satt, tenker jeg
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • ha, du er bra naiv, du
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
  • ha, spyttet Sølvreven foraktelig
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
  • mangel på kjærlighet, hah. Det er ingen kvinne som har fått så mye kjærlighet på mange år, som du har fått
     (Bjørg Vik Roser i et sprukket krus 196 1998)
  • ha, jeg visste nok hvordan de stivnakker skulle håndteres
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
3 
for å gjengi hvert latterstøt i en hjertelig (eller hånlig) latter med vidåpen munn, oftest gjentatt to eller tre ganger
 | jf. he, hi, ho
SITATER
  • hahaha! Er du gal, svoger? Tror du, jeg hører til beriderne?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 51 1877)
  • du! Ha-ha!
     (Henrik Ibsen Gengangere 142 1881)
  • ha ha ha ha! Vadsø er tapt
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • [nå er det] lettere å diskutere ting enn den gang vi var elskere. Det er vel derfor man i vitenskaps-kultusen opprettholder et kraftig tabu mot slike forbindelser, ha-ha
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • ha ha, Julie lo høyt
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
4 
UTTRYKK
ja og ha
 | ha og ja
 (etter svarordet jaha)
som gjengivelse på jattende eller likeglad, uinteressert deltagelse i samtale
  • [han] var vant til, at datteren gjorde, som hun lysted, og derfor svared han bare ja og ha
     (Peter Egge Trøndere 109 1898)
  • [de] skal svare ha og ja til alting, for ikke at irritere dem
     (Amalie Skram Samlede Værker II 551)
  • i samtaler deltog han helst med ha og ja
     (Sven Elvestad Aar og dag 82 1913)
  • jeg kunne bare nikke og si ja og ha og så heldig du er
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • Torunn virket likegyldig til idéen og svarte bare med ja og ha
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jeg svarte bare ha og ja, orket ikke snakke med henne
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • Kaasa ble sittende og svare ja og ha som det passet
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • substantivert
     
    [hun] lar seg ikke avspise med et hodenikk, et interessert blikk og et ja og ha i ny og ne
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)