Det Norske Akademis Ordbok

"stille seg"

93 treff

  • disp

    substantiv disposisjon ...
  • byste

    verb stille seg opp som likemann ...
  • magnetkompass

    substantiv kompass med en avbalansert magnetnål som kan svinge fritt i et horisontalt plan, og stille seg i retning mot Jordens magnetiske poler jf. gyrokompass ...
  • dåselibelle

    substantiv vaterpass som har form av en rund dåse hvor luftblæren skal stille seg midt under lokket, og som kan vatre i alle retninger jf. libelle ...
  • rørlibelle

    substantiv libelle som har form av et buet rør hvor luftblæren skal stille seg på det høyeste stedet i røret jf. dåselibelle, oljelibelle ...
  • bortside

    substantiv bortre side ...
  • assistere

    verb bistå jf. assistert befruktning, assistert selvmord ...
  • hjørneflagg

    substantiv flagg som er plassert i hjørnet på en fotballbane (hvor sidelinje og dødlinje møtes) ...
  • ungdomsdåp

    substantiv dåpsseremoni hvor en ungdom døpes til forskjell fra barnedåp, voksendåp ...
  • eksternalisere

    verb gjøre til noe eksternt jf. internalisere ...
  • ekshibisjonere

    verb blotte (seg), stille (seg) i dårlig lys ...
  • knestilling

    substantiv det å stille seg på knærne eller på ett kne, jf. stilling, knærnes stillingfosterstilling med knærne vendt frem ...
  • gjenvalg

    substantiv det å gjenvelge(s) ...
  • fronte

    verb stille seg eller stå i spissen (i kamp, arbeid e.l. for eller mot noe), stå eller stille seg i fronten eller spissen for, møte ansikt til ansikt ...
  • kringrenne

    verb omringe (brått, i fart) jf. kringsette ...
  • hymen

    substantiv skjedekrans ...
  • børstraktor

    substantiv stor, dyr firehjulstrekker ...
  • face

    verb (våge å) møte ...
  • formering

    substantiv det å stille seg opp, (den) del av bokbindets sider som stikker utenfor randen av materien ...
  • nedkomling

    substantiv deklassert person ...
  • subsistere

    verb holde livet oppe ...
  • formere

    verb ordne, ved oppstilling danne en bestemt formasjon, stille seg i, innta en bestemt formasjon skjære til bokpermer (så de får den rette størrelsen i forhold til...
  • rade

    verb ordne, stille, fordele i rader, stille seg på rad, stå på rad binde kornbånd sammen to og to på staur ...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • vrangvillig

    adjektiv motvillig og vrang ...
  • krigsrop

    substantiv (signal)rop som støtes ut som signal til kamp eller under kamp ...
  • uhysterisk

    adjektiv som ikke er preget av hysteri ...
  • oppstilling

    substantiv det å stille(s) opp, måte noe er oppstilt påliste ...
  • motsette

    verb motstille, jf. motsatt, sette seg imotstille seg i veien ...
  • snikeri

    substantiv det å (forsøke å) snike til seg en fordel (eller snike seg unna det å bidra) ...
  • køe

    verb stå i kø, samle seg, havne i kø (ved stor trafikk) ...
  • insistere

    verb stå, holde hardnakket fast (på) ...
  • skeptisk

    adjektiv som kjennetegner, tilhører skeptisisme, tvilende ...
  • desavuere

    verb kritisere, avskrive en uttalelse, handling av en person, myndighet eller institusjon ...
  • kringsette

    verb stille seg i flokk omkring ...
  • oppmarsjere

    verb samle og stille opp militære styrker, ofte i forkant av krigshandlinger, gå i stram marsjgang opp, frem stille seg opp i rekke(r) ...
  • tet

    substantiv hode, (plass i) fremste del av en flokk, gruppe i bevegelse ...
  • bresje

    substantiv åpning som er skutt eller sprengt i en festningsmur, festningsvoll e.l. ...
  • skeptisisme

    substantiv filosofisk retning som tviler på muligheten av sikker erkjennelse, vitenskapsteoretisk retning hvor man studerer paranormale fenomener ut fra naturvitenskapelige prinsipper skep...
  • anstille

    verb sette i gang, sette i verk (særlig et foretagende som krever en viss tid, visse forberedelser), utgi seg for, late som man er, tilby (vare) til salgtilby (skip) til befraktnin...
  • hauke

    verb rope, lokke (med høye melodiske rop), rope ...
  • hinderlig

    adjektiv som er til hindring ...
  • rævdilter

    substantiv person som dilter eller følger etter andre ...
  • veske

    substantiv liten taske eller bag til å bære i hånden, oppbevare noe i, (dokument)mappe jf. håndveske, reiseveske, skoleveske, dameveske ...
  • håndplukke

    verb plukke, høste for hånd, ta ut, velge ut (etter omhyggelig overveielse eller omtanke) de(n) beste blant flere ...
  • frabe

    verb be om ikke å få, be seg fritatt for, forskånet for (ofte brukt som høflig, men skarp avvisning) ...
  • paradere

    verb stå til skue, være oppstilt til eller marsjere i parade, som straff møte frem på skole utenom skoletiden eller hos militært befal utenom ordinær t...
  • posere

    verb innta stilling, holdning som har som formål å imponere, vekke oppsikt, stille seg opp, i positur (for fotograf, publikum) fremstå ...
  • vegre

    verb nekte, stritte imot ...
  • kompromittere

    verb stille i et dårlig lys, bringe i fare (for å bli avslørt) stille seg i et dårlig lys ...
  • motstander

    substantiv person, gruppe eller forhold som man kjemper mot eller er uenig med, jf. meningsmotstander, person eller lag som man konkurrerer, kjemper mot, person som er imot noe bestemt jf. abo...
  • tredjemann

    substantiv person som er eller blir nummer tre i orden, rekkefølge e.l., person som er tredje deltager i spill, gruppe e.l. person som er utenforstående part i en sak, et forhold (s...
  • tvile

    verb være i, føle tvil, usikker, skeptisk (især overfor påstand) ...
  • hinder

    substantiv det å hindre(s), noe som hindrer, terrenghindring (gjerde, hekk, led, grav e.l.) som må passeres av hest og rytter (naturlig hinder) eller oppbygget etterligning av slik...
  • mudder

    substantiv dynn, vanskeligheterforvirring ...
  • sympatisk

    adjektiv som viser sympati, som vekker sympati, som oppstår eller virker i et organ, en kroppsdel, som følge av en lignende eller tilsvarende tilstand i et annet organ, en annen...
  • forsøk

    substantiv det å forsøke, handling, undersøkelse som går ut på å skaffe ny kunnskap, litterært eller vitenskapelig arbeid som er et skritt på ...
  • positur

    substantiv kroppsstilling, stilling med stram holdning (inntatt av f.eks. offiser eller fekter), affektert, selvbevisst stilling, holdning (inntatt for å imponere omgivelsene) holdning ...
  • spørsmålstegn

    substantiv skrifttegnet ? satt etter en spørrende hovedsetning (eller i margen av noe trykt eller skrevet for å betegne det som tvilsomt, uklart eller utydelig), se ut som et (lev...
  • avstå

    verb avstå fragi avkall på (bruks- eller eiendomsretten til) ...
  • konfrontere

    verb stille (noen) ansikt til ansikt, stille seg ansikt til ansikt, gå åpent i møte med ...
  • felt

    substantiv krigsområde, sted, område som det blir gjort undersøkelser på (som grunnlag for forskning), jf. feltarbeid, feltskyting jf. jaktfelt (maskulinum) ...
  • holdning

    substantiv det å holde(s), bare i sammensetninger som husholdning, måte man holder eller fører kroppen sin på, rank, verdig kroppsstilling karakter, jf. holde, (grunnl...
  • signatur

    substantiv merke, tegn (satt på noe for at man skal kunne kjenne det igjen), innhakk i den ene siden av en type som tjener til å rettlede setteren ved settingen og til skillemerke me...
  • utbryte

    verb bryte ut, løs (av, fra), bryte, sprenge, trenge seg ut, melde seg ut begynne (plutselig og voldsomt), (plutselig) si, ytre, plutselig gi uttrykk for følelser ...
  • an

    adverb betegnelse som settes foran kreditorens navn for å betegne ham som sådan eller foran postene på debetsiden i en konto eller på regninger jf. per ...
  • knele

    verb stille seg eller stå slik at kroppsvekten hviler på ett kne eller på begge knær, slik bevegelse som tegn på tilbedelse eller ydmykhet tvinge i kne, gi e...
  • sirkel

    substantiv plan kurve hvor alle punkter har samme avstand fra et fast punkt, sentrum, figur eller areal med form (omtrent) som en sirkel ringformet bane eller krets som noe(n) beveger seg i elle...
  • tilstå

    verb (motvillig) gå med på at noe er sant, bekjenne til forskjell fra benekte; jf. legge kortene på bordet, tildele, gi mulighet for bekrefte ...
  • forby

    verb (erklære) ikke (å) ville tillate, stille seg hindrende, i veien for ...
  • melde

    verb angi (til myndighetene), tilkjennegi, tilkjennegi, erklære som ankommet, (personlig møte opp og) gi til kjenne at man er kommet meddele, (ved et fastsatt ord eller uttry...
  • love

    verb gi (noen) tilsagn, løfte om, gi utsikt til (noe heldig, godt, lykkelig) garantere ...
  • innta

    verb ta inn, bergta, ta, føye inn (i bok, protokoll e.l.) ta til seg (mat, måltid e.l.), rykke inn i og legge under seg, gjøre inntrykk på, forelsket jf. foruti...
  • imellom

    preposisjon, adverb mellom, blant, av og til ...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • dekke

    verb kle, skjule ved å legge noe foran, over eller omkring, (legge duk på spisebord og) plassere ut tallerkener, bestikk o.l. på bordet, ofte også maten, stille s...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • oppta

    verb ta, plukke, løfte opp, ta inn, innlemme (som medlem, student e.l.), notere ned, ta opp (til behandling), ta opp og la inngå i seg, legge beslag på, interessere...
  • salt

    substantiv fast, hvitt stoff som utvinnes fra sjøvann eller enkelte bergarter og som i renset form blir brukt bl.a. som smakstilsetning og konserveringsmiddel, kjemisk forbindelse bygget...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • tidlig

    adjektiv, adverb (som skjer) i god, betimelig tid (før noe begynner, foregår e.l.), som ligger, forekommer nær begynnelsen av en rekkefølge, utviklingsgang, som hører...
  • heller

    adverb med større lyst, snarere, likevel jf. tvert imot, temmelig, jf. også, likevel ...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • nær

    adverb ikke langt borte, ikke langt unna (i fortid eller fremtid), nesten, like under, tett, intimt (forbundet, beslektet e.l.), komme/være nær ...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 93 av 93 totalt