MODERAT BOKMÅLkonfronterte, konfrontert, konfrontering
preteritum
konfronterte
perfektum partisipp
konfrontert
verbalsubstantiv
konfrontering
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
især overført, mest med preposisjonen med
stille (noen) ansikt til ansikt
; stille (noe(n)) overfor (noe man må forklare eller håndtere)
EKSEMPEL
-
bli konfrontert med sine tidligere uttalelser
SITATER
-
manden og konen blev confronterede under dette forhør(H. Meltzer Politinotitser (1874) 15)
-
la ham konfronteres med hver enkelt af disse herrer, som han har «paatat sig at rense kaféen for»
-
han er nu blit konfrontert med en hel del av de bestjålne(Morgenbladet 1932/343/2/6)
-
en statsforfatningsrett konfrontert med den moderne massepsykologis iakttagelser(Samtiden 1933/119 Fr. Stang)
-
jeg blei konfrontert med min egen kropps manglende utstråling
-
i adjektivisk presens partisipphun var engasjert og stilte konfronterende spørsmål, som fikk oss til å tenke
-
han nøler, men velger ikke å konfrontere henne med de stygge flekkene oppover vinduet(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
-
med underforstått adverbialkanskje hadde det vært bedre, at hun buste ut med det hun visste, konfronterte ham(Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
-
med refleksivt objekten nasjon som ikke tør å konfrontere seg med sin egen historie(Torbjørn Færøvik Maos rike 523 2012)
2
overført
stille seg ansikt til ansikt, gå åpent i møte med
; konfrontere seg med
SITATER
-
det kan ikke ha falt ham lett å konfrontere denne tankegangen| fra forordet
-
jeg tror det er bra for deg å konfrontere det som plager deg