Det Norske Akademis Ordbok

bresje

bresje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bresjen, bresjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bresjen
ubestemt form flertall
bresjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk breche, fra gammelhøytysk brehha, til brehhan 'bryte', beslektet med brekke
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 åpning som er skutt eller sprengt i en festningsmur, festningsvoll e.l.
SITATER
  • der gaar han gjennem aaben bresch
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 35)
  • [soldatene] kom strømmende inn gjennom bresjen på begge sider av portåpningen
     (Terje Stigen Krigen 247 1989)
  • overført
     
    brescher i determinismens jernmur
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 155 1923)
UTTRYKK
gå i bresjen for
 | stille seg i bresjen for
overført
 kjempe for
; forsvare
  • gå i bresjen mot forflatingen av de små lands kulturer
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 204 1989)
  • [han] søkte etter et av de nye kulturpalassene han hadde gått i bresjen for
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • turstien han som formann i idrettslaget gikk i bresjen for å få ryddet og rødmerket
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)