MODERAT BOKMÅLhauket, hauket, hauking
preteritum
hauket
perfektum partisipp
hauket
verbalsubstantiv
hauking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av hau (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
rope, lokke (med høye melodiske rop)
; hoe
EKSEMPEL
-
hauke på buskapen
SITATER
-
[han] hørte det hauke deroppe ifra
-
en lang skingrende hauking
2
rope
; huie
SITATER
-
hauke og skraale og bære sig værre end uligt, det kunde han
-
den fulde matros hauket av latter
-
folk fant takten med det samme. De hauket og ropte svingte seg rundt og slo nevene mot hælene
-
fergeruten ble bethent med robåt, neppe til faste tider. Det var å stille seg opp og hauke over til andre siden(Kavringen 2003/nr. 28/10)