positur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; posituren, positurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
posituren
ubestemt form flertall
positurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[positu:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Positur, fra latin positura 'stilling'
BETYDNING OG BRUK
1
kroppsstilling
SITATER
-
hun satt i samme positur som dagen før(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
-
det er en sånn positur [med ryggen lent mot bordet og hendene som holder om bordkanten tett inntil kroppen] foredragsholdere gjerne inntar
-
[hun] krysset knærne i en positur hun visste pleide å gjøre inntrykk(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
-
Jesus [står] i samme positur [på de to maleriene](Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
1.1
litterært
stilling med stram holdning (inntatt av f.eks. offiser
eller fekter)
SITATER
-
[statuen av en mann] med uniform og sabel, i full militær positur, og en høyreist, triumferende, stolt holdning
-
den nyankomne [var] av en slik positur og blendende prakt at kongen selv liksom tilfeldig fant det nødvendig å stryke smulene bort fra klærne(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.2
affektert, selvbevisst stilling, holdning (inntatt for
å imponere omgivelsene)
EKSEMPEL
-
sette, stille seg i positur
SITATER
-
hans fistelstemme og pludselige positurer blev stedse mere outrerede
-
han ble trygg, han la seg ut, han fik positur
-
[han stilte seg] i positur, stak haanden ind paa brystet og stemte i med dyp chevroterende bas
-
en av kelnerne stillet sig i positur og foredrog med en høit opdrevet tenor en elskovshymne
2
overført
holdning
; innstilling
SITAT
-
mange vil mene at statens prosessfullmektig inntok en nærmest skandaløs positur. Han valgte nemlig å tie