an
adverb
UTTALE[an:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller tysk an, samme ord som norrønt á 'på'; i denne betydningen fra tysk an og muligens fra italiensk a 'til'
BETYDNING OG BRUK
1
brukt i tilknytning til et verb
1.1
for å uttrykke en berøring
SITATER
-
[hvalen] bevæged sig … frem og tilbage over grundingerne paa saa lavt vand, at det forekom én, som den maatte skure an| skure ned i sjøbunnen
-
kapteinens karjol halvt løftedes, idet den strøg an
-
færgen stødte haardt an
-
om … det var vuggen, han kom til at støde an i, saa Alette virkelig ikke, og det samme kunde det være| jf. støte an mot
UTTRYKK
an i
mest dialektalt
| jf. ani (preposisjon)
-
hun kom an i ham
-
sønnen Nils kom an i dette [dvs. den meningsløse konkurranseånd som hersket i tiden]
-
frøken Gregersen havde vist klogelig trukket sig ned i kahytten igjen for ikke at komme an i ubehageligheder| bli blandet opp i
-
det er noksaa interessant, engang at være en smule an i det at leve| være beskjeftiget med
holde an
se holde
sette an
se sette
1.2
i en rekke faste forbindelser (medregnet de følgende),
som bl.a. uttrykker begynnelse (av handling) eller stilling (til sak)
UTTRYKK
2
handel, foreldet
betegnelse som settes foran kreditorens navn for å betegne
ham som sådan eller foran postene på debetsiden i en konto eller på
regninger
| jf. per
EKSEMPEL
-
an fem kilo poteter