Det Norske Akademis Ordbok

an

an 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[an:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller tysk an, samme ord som norrønt á ''; i denne betydningen fra tysk an og muligens fra italiensk a 'til'
BETYDNING OG BRUK
brukt i tilknytning til et verb
1.1 
for å uttrykke en berøring
SITATER
UTTRYKK
an i
mest dialektalt
 borti
 | jf. ani (preposisjon)
  • hun kom an i ham
     (Hans E. Kinck Emigranter 56 1904)
  • sønnen Nils kom an i dette [dvs. den meningsløse konkurranseånd som hersket i tiden]
     (Hans E. Kinck Præsten 28 1905)
  • frøken Gregersen havde vist klogelig trukket sig ned i kahytten igjen for ikke at komme an i ubehageligheder
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 292)
     | bli blandet opp i
  • det er noksaa interessant, engang at være en smule an i det at leve
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 273)
     | være beskjeftiget med
holde an
se holde
sette an
se sette
1.2 
i en rekke faste forbindelser (medregnet de følgende), som bl.a. uttrykker begynnelse (av handling) eller stilling (til sak)
UTTRYKK
binde an (med)
se binde
fange an
se fange
føre an
se føre
gripe an
se gripe
gå an
se
høre an
se høre
kom an
se komme
komme an på
se komme
lede an
se lede
legge an
se legge
ligge an
se ligge
rope an
se rope
se an
se se
sette (noen) an
se sette
slå an
se slå
stille (seg) an
se stille
1.3 
som førsteledd i en rekke verb som er lånt fra tysk
handel, foreldet
 betegnelse som settes foran kreditorens navn for å betegne ham som sådan eller foran postene på debetsiden i en konto eller på regninger
 | jf. per
EKSEMPEL
  • an fem kilo poteter