subsistere
verb
MODERAT BOKMÅLsubsisterte, subsistert, subsistering 
preteritum
subsisterte
perfektum partisipp
subsistert
verbalsubstantiv
subsistering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[subsiste:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk subsister eller tysk subsistieren, fra latin subsistere 'stå
stille, stanse, holde stand', av sub- og sistere 'stille (seg), bli stående'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
holde livet oppe
; (kunne) eksistere
; bestå
SITATER
-
[han må] undervise flere timer daglig for blot at kunne subsistere
-
[elven Såna] har egentlig ingen betingelser for at subsistere som elv