Det Norske Akademis Ordbok

kompromittere

kompromittere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkompromitterte, kompromittert, kompromittering
preteritum
kompromitterte
perfektum partisipp
kompromittert
verbalsubstantiv
kompromittering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpromite:´rə], [kompromite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin compromittere 'gjensidig love å godta en tredjemanns avgjørelse'; i denne betydningen fra engelsk compromise
BETYDNING OG BRUK
1 
stille i et dårlig lys
; bringe i vanry
SITATER
  • det er usømmelig i bund og grund, ja, for os begge kompromitterende
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 77 1873)
  • [konsulen] blev betroet hvervet af hensyn til hans tækkelige udvortes optræden; men ikke desmindre skulde han stundom ved sit ubehøvlede fusentasteri kompromittere deputationen
     (Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie XII 195 1898)
     | jf. utvortes, tekkelig, fusentasteri, deputasjon
  • [jeg går] og kompromitterer hende
     (Arne Garborg Trætte Mænd 85 1891)
  • [et] kompromitterende dokument
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 136 1923)
  • den kompromiterte franske justisminister maatte gaa
     (Nationen 1934/24/1/1–3)
  • Bang … hadde gått rundt og oppført seg kompromitterende
     (Helge Riisøen Taushetsplikt 158 1977)
1.1 
bringe i fare (for å bli avslørt)
; røpe
SITATER
  • sikkerhetstjenesten begrunner i et avslagsbrev hemmeligholdet med at innsyn kan «kompromittere PSTs kilder og metoder»
     (klassekampen.no 22.09.2014)
  • [han klarte ikke] helt å se hvordan han både kunne hjelpe Nora og E-tjenesten uten å kompromittere seg selv
     (Eystein Hanssen Kokong 134 2021)
2 
refleksivt
 
kompromittere seg
 stille seg i et dårlig lys
; bringe seg i vanry
SITAT
  • det er penibelt for en embedsmand, når hans nærmeste pårørende går hen og kompromitterer sig gang efter gang
     (Henrik Ibsen En folkefiende 72 1882)