Det Norske Akademis Ordbok

holdning

holdning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; holdningen, holdninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holdningen
ubestemt form flertall
holdninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`ldniŋ], [hå`lniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til holde, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å holde(s)
 | bare i sammensetninger som husholdning
2 
måte man holder eller fører kroppen sin på
; kroppsstilling
EKSEMPEL
  • en rank holdning, en lutende holdning
SITATER
  • hans røst var spag, hans holdning var umandig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
  • holdningen [var] mindre stram
     (Dagbladet 1931/75/5/5 Nils Collett Vogt)
2.1 
rank, verdig kroppsstilling
EKSEMPLER
  • ha holdning
  • mangle holdning
3 
(grunnleggende) måte å betrakte, bedømme og forholde seg på
; måte å stille seg på, opptre på (ved en bestemt anledning, i en bestemt sak)
; innstilling
SITATER
  • «Folkebudet»s holdning i de store politiske spørgsmål er vel kendt af enhver
     (Henrik Ibsen En folkefiende 145 1882)
  • jeg tror, min holdning må kaldes korrekt
     (Henrik Ibsen Vildanden 189 1884)
  • ligeoverfor almenheden iagttog theatret en vis afmaalt holdning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 261)
3.1 
fast, bestemt og konsekvent stilling eller opptreden (ved en viss anledning, i en viss sak)
EKSEMPLER
  • vise holdning
  • mangle holdning
SITAT
  • Elvis manglet «holdning», men utstrålte attitude. Han stiliserte holdningsløsheten, gjorde den attraktiv
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 80 1998)