nedkomling
substantiv
BØYNINGen; nedkomlingen, nedkomlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nedkomlingen
ubestemt form flertall
nedkomlinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet som motstykke til oppkomling
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
deklassert person
SITATER
-
mange har undret seg over at Ibsen med sine ordener ville stille seg så åpent frem som oppkomling. Men det er neppe noen god karakteristikk. Tross alt var det «nedkomling» han var
-
sønn av en nedkomling fra embetsstanden og en mor fra en familie av oppkomlinger(Ivo de Figueiredo Stormen I 75 2023)