Det Norske Akademis Ordbok

frabe

frabe 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
især passiv
 be om ikke å få
EKSEMPEL
  • kranser frabes
SITATER
  • min fødselsdag feires ikke. All oppmerksomhet frabes
     (Glåmdalen 1969/24/10/4)
  • dørklokka ringer. Betlere frabedes
     (Tove Nilsen G for Georg 230 1997)
UTTRYKK
ha seg noe frabedt
stille seg avvisende til noe
; avslå noe
  • ræking med simple bagerdrenger skulde hun ha sig frabedt
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 28 1916)
  • det skulde jeg også meget havt mig frabedt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 126 1874)
  • det der skulle hun ha seg frabedt, undertøy i vinduet, synlig for hele borettslaget
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • også de [forfatterne] som selv brukte radikale former skulle ha seg frabedt departemental tukling med diktning
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 48 1989)
2 
refleksivt
 
frabe seg
 be seg fritatt for, forskånet for (ofte brukt som høflig, men skarp avvisning)
SITATER
  • jeg maa paa det bestemteste frabede mig enhver innblanding
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 218)
  • jeg vil … frabe meg enhver videre kontakt og håper på din respekt for denne avgjørelsen
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)