Det Norske Akademis Ordbok

oppmarsjere

oppmarsjere 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd marsjere; jf. oppmarsj
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 samle og stille opp militære styrker, ofte i forkant av krigshandlinger
SITAT
  • i april 1758 var … russerne enno ikke oppmarsjert
     (Trygve Width Eventyrlyst 203 1944)
     | rettskrivningen av 1941
1.1 
gå i stram marsjgang opp, frem
; stille opp i ordnede rekker
SITATER
  • [den edle lord] kommer opmarsjerende og … gjennemborer [elgens] pande
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 113 1865)
  • som en anklagens engel opmarscheret ret foran Gud sin skaber
     (Jonas Lie Faste Forland 32 1899)
  • på Møllergata skole står tyske soldater oppmarsjert i skolegården
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
overført
 stille seg opp i rekke(r)
SITATER
  • de høiryggede stole stod opmarscherede langs væggen
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 91 1926)
  • et norsk og et italiensk bordflagg sto oppmarsjert mot hverandre på bordkanten
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)