Det Norske Akademis Ordbok

oppstilling

oppstilling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppstille og stille opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stille(s) opp
; det å stille seg opp (i militær formasjon)
SITATER
  • et skolereglement som krevde utendørs oppstilling og velordnet innmarsj etter hvert friminutt
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • de sto tett og symmetrisk, lik en tropp soldater på oppstilling
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 380 2014)
  • offiserenes stemme lød: – Oppstilling!
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat 64 1990)
UTTRYKK
ta oppstilling
stille seg opp (for å se, vente på noe)
  • man tok opstilling i gater og på torv [for å se opptoget]
     (Aftenposten 1934/127/3/3)
  • i den iskalde kvelden tok jeg oppstilling på Gangbrua, for derfra var det bra sikt i alle retninger
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
måte noe er oppstilt på
SITATER
  • blomster og planter i rig opstilling
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 85 1892)
  • Magnus valgte i stedet en ganske uvanlig oppstilling [av sjakkbrikkene]
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • det var viktig å få en symmetri i oppstillingen [av blomsterkransene] på hver side av kista
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2.1 
liste
; oversikt
SITAT
  • [Napoleon hadde] lest gjennom en oppstilling over alt sitt grove skyts i Europa
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)