hinder
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hinderet, hindre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hinderet
ubestemt form flertall
hindre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi´ndər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å hindre(s)
; hindring
UTTRYKK
være til hinder (for)
stille seg hindrende i veien for
; være til ulempe for
-
det er intet til hinder for at du kan få lån
-
Deres mange private affærer vilde ikke være til hinder, dersom valget nu faldt på Dem
-
jeg er bange for at være til hinder, jeg gaar av veien
uten hinder
uhindret, fritt
2
noe som hindrer
; hindring
SITATER
-
jeg [tror at] mangel paa tegn ikke vil være til saa stor hinder i grammatiken, da nemlig udtalen for en stor deel her bliver udtrykkelig angivet i reglerne
-
forbudet mot arbeidsstans vil ikke være nogen hinder for at disse bedrifter stanser(Arbeiderbladet 1927/100/1/4)
-
en prøvelse man skulle igjennom, et hinder man måtte forsere(Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
3
ridning
terrenghindring (gjerde, hekk, led, grav e.l.) som må
passeres av hest og rytter (naturlig hinder) eller oppbygget
etterligning av slikt hinder på veddeløpsbane, ridebane (kunstig
hinder)
EKSEMPLER
-
hoppe hinder
-
ta et hinder
SITAT
-
han har sett hester gå utenom hindre: Bli paralysert eller steile foran kulørte stokker(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3.1
friidrett
faststående oppbygning som skal passeres i hinderløp
EKSEMPEL
-
ta, passere et hinder
4
især militærvesen
sperring av forskjellig slag som er anlagt i terrenget
for trening av personell (særlig infanteri, kommandosoldater)