insistere
verb
MODERAT BOKMÅLinsisterte, insistert, insistering 
preteritum
insisterte
perfektum partisipp
insistert
verbalsubstantiv
insistering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insiste:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin insistere 'stille seg på, stå på'; jf. fransk insister
BETYDNING OG BRUK
stå, holde hardnakket fast (på)
SITATER
-
jeg insisterer fremdeles paa at bladet … skal anskaffes
-
jeg skal gjøre rede for mig, siden du ikke ophører at insistere!
-
[Rudolf Nilsens] faste rytmer og insisterende rim gir ordene ettertrykk, brodd, appell
-
overførten insisterende hodepine
-
[hun] insisterte på å få betale, skjønte at han hadde dårlig råd(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)