Det Norske Akademis Ordbok

side

side 
substantiv
BØYNINGen; siden, sider
UTTALE[si:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt síða, grunnbetydning 'utstrekning nedover'; beslektet med sid
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende del av kroppen
 | til forskjell fra bryst, mage og rygg; jf. sideben
EKSEMPLER
  • snu seg om på siden
  • ha sting, kjenne smerte i siden
  • sette hendene i siden
  • dulte, dunke, dytte noen i siden
SITATER
  • legg deg [profeten] så på din venstre side og legg Israels skyld over på den
     (Esek 4,4)
  • [spydet] borer sig inn i hans side
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 497 1873)
  • overført
     
    messekåben glider nedad jøkel-prestens sider
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 269)
  • ved siden bærer han et kort sakssværd
  • fedrene murrer og knytter neven ved sia
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 30 1929)
     | for å holde tilbake sine følelser, jf. knytte
  • nu begynte hun å puffe Anne i sia
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 9 1929)
  • et spark treffer deg i siden og du mister pusten
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
UTTRYKK
ha et horn i siden til noen
se horn
1.1 
særlig anatomi, medisin
 en(hver) av de to halvdelene av menneskelegemet som er til høyre eller til venstre for kroppens midtlinje
EKSEMPEL
  • være lam i siden
1.2 
en(hver) av de to ytterflatene (den høyre eller den venstre) på en dyrekropp
EKSEMPEL
  • en ku med svarte sider
SITATER
  • krabben kryper lumsk efter siden
     (Gabriel Scott Kilden 164 1918)
  • mannen … slo kuene i siden med møkkaspaden om de ikke flyttet seg raskt nok
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • han [presset] anklene inn i siden på den svarte hesten
     (Thorvald Steen Den lille hesten 39 2002)
1.2.1 
halvdel av slakt som fremkommer når kroppen deles på langs og hode, rygg og (den nederste delen av) bena fjernes
; kjøttstykke rundt ribb-benene
 | jf. fleskeside
1.3 
i visse (mer eller mindre) faste forbindelser med preposisjon, i uttrykk for stilling, plass eller retning til høyre eller venstre for en person
EKSEMPLER
  • sitte ved siden av noen
  • sjelden
     
    gå på den riktige siden av en dame
     | ha henne på høyre hånd
  • ikke vike fra noens side
     | ikke forlate noen et øyeblikk
SITATER
  • [Hjalmar setter seg] på den anden side af Gregers
     (Henrik Ibsen Vildanden 75 1884)
  • [keiserinnen går] ved hans venstre side
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 16 1873)
  • Hilde står ved siden af og ser på ham
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 131 1888)
  • poetisk
     
    sønnen ved side, – Ejndride
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 85)
  • jeg har bøker sovende ved siden av meg på nattbordet
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
UTTRYKK
side om side
 | mer litterært side ved side
1 
især om to eller flere personer eller dyr
 på høyde med hverandre slik at de har hverandre til venstre eller til høyre for seg
  • stå side om side
  • spurte mot mål side om side
  • [de] driver side om side langs fjæra
     (Johan Bojer Samlede verker V 30)
  • koffen og galeasen [lå] side om side
     (Christian Sparre Den hollandske koff 58 1930)
  • [de] red side om side
     (Thorvald Steen Den lille hesten 14 2002)
  • [de lå] side om side på brygga og tørket etter badet
     (Nina Lykke Nei og atter nei 142 2016)
  • de to har stått side ved side i kampen for frifinnelse
     (oa.no (Oppland Arbeiderblad) 21.11.2016)
2 
samtidig som
; parallelt med
  • en høyt utviklet industriell teknologi eksisterte side om side med et føydalt jordbruk
     (Reiulf Steen Inés – og det elskede landet 73 1988)
  • runeskriften levde side om side med de lærdes bokskrift
     (Marte Spurkland Pappas runer 19 2019)
være/komme på den riktige siden av
særlig muntlig
 være, komme i et godt forhold til (noen, særlig til en vanskelig person)
på siden av
i posisjon rett til høyre eller venstre for
; på høyde med
  • gå, komme opp på siden av noen
  • [nå er jeg] kommen de andre [elever] mere på siden
     | nå ligger jeg ikke lenger så etter, er blitt mere jevnbyrdig
stå/stille seg ved noens side
overført
 stå, stille seg solidarisk med noen
ingen over, ingen ved siden
se ingen
en(hver) av de to (mer eller mindre plane) flater (på en mer eller mindre rektangulær gjenstand) som vender utover (til høyre eller venstre) og står i motsetning til den fremre og bakre, øvre og nedre flaten
; ytterflate på langs av noe
EKSEMPEL
  • bygge et kapell på siden av kirken
SITAT
  • den gylne væsken som fosset inn i hullet på siden av bilen, fascinerte meg
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
2.1 
langsgående ytterflate på et fartøy
EKSEMPLER
  • komme (opp), være på siden av noen
  • legge til siden
     | legge (inn) til et fartøy
SITATER
  • kast garnet ut på høyre side av båten
     (Joh 21,6)
  • kong Olav selv og Kolbjørn løb da overbord, hver paa sin side
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 227)
  • koffen og galeasen [lå] side om side, surret sammen, mens mannskapet på begge fartøier arbeidet med å hive trantønnene op og over på det annet fartøi
     (Christian Sparre Den hollandske koff 58 1930)
  • [selfangeren] kom langs siden og fikk kull, olje og proviant av oss
     (Tidens Tegn 1937/101/10/1)
  • isen dekker skipet langt opp på sidene
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
UTTRYKK
over siden
sjøfart
 over bord
  • gå over siden
  • kaste noe over siden
ytre flate av mer eller mindre kantet gjenstand
 | jf. sammensetninger som forside, bakside, oppside, overside, underside, ryggside
EKSEMPLER
  • kassen hadde firmanavn malt på alle sidene
  • en terning har seks sider
3.1 
ytre flate av en mer eller mindre rund gjenstand som strekker seg i vertikal retning eller i lengderetning og står i motsetning til lokk eller topp
EKSEMPEL
  • sidene på en krukke, på en tønne
3.2 
ytre flate som strekker seg (mer eller mindre) vertikalt (i terreng)
 | særlig til forskjell fra topp, fot, grunnflate e.l.
; jf. sammensetninger som bergside, dalside, fjellside, åsside
SITATER
  • jægerkjæden skrider langsad aasens sider
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • [skavlen] hænger udfor stupets side
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 15)
  • det eneste jeg vil oppover, er sidene på fjellet jeg så fra bussen
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
en av de delene av rom eller område som er skilt fra resten ved en virkelig eller tenkt skillelinje
EKSEMPLER
  • de holdt seg til hver sin side av værelset
  • sitte på høyre side i kirken
     | til høyre for midtgangen
  • på motsatt side av veien
  • på den andre siden av bordet
  • på nordre side
  • på den andre siden av Hamar
SITATER
  • i kirken sad de stille og ventede – mændene paa den ene og kvinderne paa den anden side
     (Alexander L. Kielland Sne 8 1886)
  • avhørene går tregere. Mistenksomheten lurer på begge sider av bordet
     (Arne Treholt Alene 154 1985)
  • på svensk side av riksgrensen
     (Knut Borge og Tore Skoglund Alt for Norge og vel så det LBK 2005)
  • sengen har plass til to, men jeg ligger alltid på den ene siden, den høyre
     (Marie Landmark Hendelser uten navn 160 2017)
UTTRYKK
bytte side
idrett, især i ballspill
 skifte side (av banen) etter pause
 | jf. sidebytte
være på den sikre side(n)
se sikker
på denne side (av) graven
litterært
 i livet
  • vi faar … haabe paa, at jeg engang paa denne side graven faar vide, hvad det er for rare sager, De forhandler med ham om
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 248 (1890))
på den andre siden (av graven)
etter døden
  • Elvis Presley [trosset] den siste grense – døden – og [fikk] tilbake all sin magnetiske livskraft på den andre siden
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 121 1997)
sitte på begge sider av bordet
også overført
 tilhøre begge parter (f.eks. i forhandlinger)
  • [ved] konflikter mellom privat og kommunal interesse … vil en stor del av kommunestyrerepresentantene sitte på begge sider av «bordet»
     (Halden Arbeiderblad 16.05.1974/1–16)
  • [klubblederen] er kritisk til at LO [som medeier] sitter på begge sider av bordet hos avisene i A-pressen
     (LO-aktuelt 2003/nr. 18/26)
4.1 
et(hvert) av de kyststrøkene, landene eller områdene som er skilt ved hav, sjø, elv, fjell, skog eller noe annet som skiller eller regnes som skille
SITATER
  • høit var det op [fra elven] på begge sider
  • [hans gård ligger] på den anden side af fjorden
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 6 1883)
  • uten av
     
    [norskamerikanerne] har sit hjem og virke paa den anden side verdenshavet
     (C.J. Hambro Taler 15 1931)
  • jeg var i Australia, på den andre siden av kloden
     (Karl Ove Knausgård Om våren 72 2016)
4.2 
et av to tidsrom i forhold til et annet gitt tidsrom eller tidspunkt
EKSEMPLER
  • på denne siden av nyttår
  • på den andre siden av sankthans
SITATER
  • [kampen slutter] ikke paa denne siden jul
     (Sfinx Vi og Voreses 136 1899)
     | før jul
  • de spiser hakkepølse og smørstekte kantareller og bittesmå nypoteter, bedre mat finnes ikke på denne siden av høstjakten
     (Per Qvale Tante Amerika 51 2016)
en(hver) av de to flatene av en tynn gjenstand som har utstrekning (vesentlig) i bredden og lengden (f.eks. av tøy, skinn, papir, brødskive e.l.)
 | jf. smørside
EKSEMPLER
  • ligge på siden
     | med den brede flaten ned
  • smøre brødskiven på den ene siden
5.1 
flate av et(hvert) av bladene i en bok e.l. (med det som står trykt, skrevet, tegnet på den)
EKSEMPLER
  • de måtte lese 500 sider historie
  • nederst, øverst på siden
  • på foregående side
  • det står på side 30
SITATER
  • pløje side op og ned
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 123)
  • hun åpna boka og bladde i sidene
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)
  • Anna skriver i dagboken sin. Side opp og side ned
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 17 2016)
  • han [viste] meg en scrapbook han hadde lagd i hemmelighet, side opp og side ned med de oppslagene vi hadde forårsaket i pressen
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 179 2021)
5.2 
 | jf. hjemmeside
avgrensende linje av noe
; ytterlinje
; kant
6.1 
(område nær) langsgående ytterlinje, ytterdel (av vei, bane e.l.)
; kant, grense i lengderetningen
EKSEMPLER
  • gå i siden av veien
     | like innenfor veiens ytterlinje
  • fotball
     
    spille ballen ut mot, på siden
     | området nær sidelinjen av banen
6.2 
geometri
 ytre linje av flate (på enkelte geometriske figurer)
EKSEMPEL
  • sidene i en trekant
med karakteriserende adjektiv
 egenskap som del av en persons sinnspreg eller karakter
 | jf. latside
EKSEMPEL
  • vise seg fra sin verste side
SITATER
  • [Rejer hadde sine] sentimentale sider
     (Jonas Lie Gaa paa! 131 1882)
  • han havde såmænd sine gode sider
     (Henrik Ibsen Vildanden 174 1884)
  • det varer jo litt før man i det offentlige liv lærer folks private sider at kjende
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 135)
  • [laget] overrasket publikum med å vise seg fra en helt annen side [og] leverte sin absolutt beste kamp i år
     (Romsdalsposten 10.09.1945/1)
  • så opplevde jeg en helt ny side ved ham
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • vi snakker her om en mann med mange sider
     (Roy Jacobsen På randen av Vigeland 14 2019)
UTTRYKK
svak side
svakt punkt hos noen
; det som man mangler
  • han har sine svake sider
  • matematikken er hennes svake side
sterk side
sterkt punkt hos noen
; det som man har sans, evne for
  • viljen er hans sterke side
  • impulsivitet var ikke hans sterke side
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
7.1 
i flertall
 
sider
 uten bestemmende adjektiv
 egenheter
; eiendommeligheter (hos person)
SITATER
  • vel havde madam Sewaldsen sine sider
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 14 1916)
  • Wilfred hadde sine sider som han hadde arvet fra deres felles far
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
7.2 
med nærmere bestemmende adjektiv
 aspekt, trekk (ved noe som danner et sammensatt hele)
; moment
EKSEMPLER
  • negative, positive sider
  • sakens prinsipielle sider
SITATER
  • sligt hører til den trivielle side
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 24 1873)
  • den økonomiske side av samarbeidet mellem bygd og by
     (Dagsposten 1936/78/7/4)
  • den farlige side af arbeideragitationen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 252)
  • han er ennu altfor meget optatt av den tekniske side av spillet
     (Nationen 1931/53/3/6)
  • det var som om min nye kone var i ferd med å innvie meg i tempelmystikkens mest esoteriske og erotiske sider
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
UTTRYKK
på den ene side ___ på den annen side
brukt for å stille mot hverandre to forskjellige momenter, grunner, premisser e.l. (under sammenligning eller drøftelse)
  • hvilket bundløst svælg imellem dette – på den ene side ikke at begære, – og på den anden side at begære og dog forsage
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 415 1873)
  • på den ene siden ville han drepe meg, helst gjennom å la meg drepe meg selv, og på den andre siden, så hadde han ærefrykt for mine eksepsjonelle evner
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 177 2004)
7.2.1 
i flertall
 
sider
 uten bestemmende adjektiv
UTTRYKK
det har sine sider
 (etter svensk det har sina sidor)
det har sine betenkeligheter
; det kan by på utfordringer
  • det har sine sider å ha en fremmed på besøk
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
7.3 
måte noe fremtrer på
; måte å betrakte en sak på
; standpunkt
; synspunkt
; synsvinkel
EKSEMPLER
  • to sider av samme sak
  • enhver sak har (minst) to sider
  • ta noe fra den humoristiske side(n)
SITATER
  • to forskjellige sider af et og samme princip
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 325)
  • Foldal: «Å, det er et frygteligt sørgespil –» … Borkman: «Men fra en anden side betragtet, så er det virkelig en slags komedie også.»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 103 1896)
  • enhver ting har jo to sider
  • for å forstå Luthers innsats må man nærme seg ham fra den riktige siden
     (Asker og Bærums Budstikke 27.10.1967/10)
retning, kant til høyre eller venstre for et visst (nevnt eller underforstått) punkt
; ut for, utenfor et (virkelig eller tenkt) (midt)område
EKSEMPLER
  • fra side til side
  • kjøre til høyre side
  • gå til venstre side
  • svinge til (den ene) siden
  • han gav hugg til alle sider
SITATER
  • [han] gør korte buk til siderne
     (Henrik Ibsen Vildanden 23 1884)
  • udfor bræer, skred og lider … kan en se til begge sider
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • [jeg hadde] pligter til to sider
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 93 1892)
  • livlig tilslutning fra alle sider
     (Henrik Ibsen En folkefiende 145 1882)
     | fra alle kanter i møtesalen
  • lokalene ligger på en bedre side av byen og besøkes derfor jevnlig av bydelens pengesterke fruer
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
  • pappa satte seg i bilen, jeg lukka døra på min side
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 93)
  • fiskenes hale slår fra side til side. Hvalens hale, derimot, slår opp og ned
     (Andreas Tjernshaugen Blåhvalen 31 2020)
UTTRYKK
på siden
utenfor det egentlige område
; utenfor, uten forståelse for eller sammenheng med det vesentlige i en sak, et problem e.l.
 | jf. på si
  • oppdraget var litt på siden av hva han egentlig ønsket å påta seg
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • det var vel strengt tatt et spørsmål noe på siden av mordsaken
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
til side(n)
1 
bort, unna, særlig slik at det blir vei, åpning e.l., eller for å rydde, fjerne noe
  • bøye til siden
  • rydde noe til side
  • overført
     
    han har trådt til side etter mange år som leder
  • tilside drenge, giver mig rum!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 105)
  • [hun] letter forhænget lidt tilside
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 194 1890)
  • [de] skyder hver sin halvdør til siden
     (Henrik Ibsen Vildanden 78 1884)
  • kvinnen satte kokekaret til side
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
2 
bort, unna, for å gjemme, spare, ha i reserve til senere bruk
  • legge penger til side
  • den ene [skjorten] kan du tilside Iægge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
  • [vi har] stridt og har lagt litt tilside
     (Arnulf Øverland Brød og vin 162 1924)
     | spart opp litt penger
  • de lureste av [spekulantene] klarer likevel å stikke til side noen millioner i madrassen eller andre trygge plasseringer
     (Adresseavisen 06.07.2002/14)
  • jeg har lagt til side til begravelsen, litt hver måned
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 184 1997)
til side for
1 
av veien for
; unna for
  • forbauset veg skaren til side for den smudsige ubekjendte
  • hun var saa forsigtig og bøiede sig til side for grenene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 81)
  • overført
     
    [skipsreder Øberg] ville ikke se sine interesser bli skjøvet til side for Amundsens
     (Kåre Fasting Krise 94 1951)
     | bli underordnet
  • overført
     
    det forløyede fantasteri som ofte er de voksnes feige måte å vike til side for de krav barnas egentlige problemer og spørsmål stiller dem overfor
     (Tordis Ørjasæter Massemediene og barneboken 55 1971)
     | gi etter for
  • nesten i samme nået slengte han seg til side for Amunds slag
     (Vera Henriksen Blåbreen 89 1973)
2 
i umiddelbar nærhet av
  • [fotballspilleren] får en pasning, litt til side for mål
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 72 1986)
  • hvis han i svarteste mørket landet på en spiss stein …, var han ferdig. Noen centimeter til side for en slik stein, og han kunne fortsette
     (Leif B. Lillegaard Finale 35 1987)
rydde til side
litterært
 drepe
; rydde av veien
sette til side
stille i bakgrunnen, i skyggen
 | jf. tilsidesette
spøk til side
se spøk
til alle sider
i alle retninger
  • jeg har frigjort mig fuldt ud. Til alle sider
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 86 1886)
ved siden av
1 
utenom
  • treffe ved siden av blinken
2 
like ved
; i umiddelbar nærhet av
  • rommet ved siden av
  • sette seg ved siden av noen
  • det er ennå litt gressløk i bedet ved siden av kjellerdøren
     (Frank O. Anthun Vaya con Dios LBK 2003)
3 
ekstra
; i tillegg
  • jeg må ha’ noget ved siden af, som kan fylde ventetiden ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 127 1884)
  • han kunne arbeide for ham et par år og begynne å lese til første avdeling i jus ved siden av
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
slektsgren regnet fra ens far eller mor
 | jf. farsside, morsside
SITAT
  • de få som drakk øl kom fra fars side i familien
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
UTTRYKK
på fedrene side
se fedrene
på mødrene side
10 
(gruppe av) personer eller institusjoner som representerer særlige interesser (i en strid, kamp e.l.)
; en(hver) av to (eller flere) fiendtlige eller motsatte grupper, leirer, kretser e.l.
; parti (for eller imot)
; hold
EKSEMPLER
  • han deltok i krigen på fransk side
  • vi hadde ikke ventet hjelp fra den siden
SITATER
  • det blir blodværk på begge sider!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 71 1872)
  • jeg er redd jeg kunne endt på begge sider under okkupasjonen
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
UTTRYKK
på sin side
på sitt parti
; til hjelp for seg i strid, diskusjon e.l.
  • få latteren på sin side
     | se latter
  • ingen fanger sejr i strid, har han ej tiden på sin side
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 216)
velge side
sympatisere med, støtte en part (i en konflikt)
ta side
 (etter engelsk take sides)
slutte seg til en part (i en konflikt)
  • vår oppgave er å være objektiv. Vi kan ikke ta side
     (Vårt Land 03.05.2010/6)
  • tiden er absolutt inne for at kommuneantallet i nord kan diskuteres, uten at jeg skal ta side i debatten
     (Nordlys 17.02.2010/21)
  • et flertall mener USA ikke bør ta side i konflikten mellom Israel og palestinerne
     (Dagsavisen 10.10.2009/32)
10.1 
; del
EKSEMPLER
  • han på sin side vil ha fordel av kompaniskapet
  • gleden er på min side
SITATER
  • [ektepakten er] bygget på hel og ubetinget åbenhjertighed fra begge sider
     (Henrik Ibsen Vildanden 182 1884)
  • det er en slags kunstnerisk vivisektion fra min side
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 86)
  • hun på sin side var oppspilt og forventningsfull
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)